Utskrift 21.11.2024 14:51
Soppen er bare et problem i gulrot, men smitteforsøk har vist at soppen kan infisere andre skjermplanter. Ulike grasarter lar seg også infisere uten å gi synlige symptomer og regnes som «bærere» av smitte.
Soppen er jordboende og kan finnes i alle jordtyper for gulrotdyrking. Konidiesporene til soppen kan overleve vinteren under våre forhold. Det er ikke funnet noen hvilestrukturer til soppen. Noe kjønna sporestadium av soppen er heller ikke kjent. Soppsmitten blir overført til bladverket ved direkte kontakt med bakken eller jordsprut. Kondier blir danna i bladflekker og disse kan spres videre til friskt bladverk. Infeksjon av røttene skjer under høsting og den første tida på lageret. Soppen vokse ned til – 3 ° C, dvs at den er tilpasset kjølelagring av gulrot.
Soppen angriper normalt ikke røttene før under lagring. Angrepet på røttene begynner som små mørke prikker («fregner») på overflata og disse blir etter hvert blir uregelmessige, svarte og til slutt flyter sammen og kan dekke store deler av rotoverflata. Råten er fast, mørkebrun og med en klar grense mot friskt vev. Råten går sjelden mer enn et par mm inn i rota.
Gulrot kan også angripes allerede på frøbladstadiet (rotbrann). På bladverket dannes det mørkebrune flekker på bladflata og bladstilker. Angrepet starter normalt på de eldste nedre bladene og spres seg etter hvert oppover. Ved sterke angrep kan hele blad visne og dø. Bladverket kan bli så redusert at det blir avlingstap og at det blir vanskelig å høste røttene.
Gjennomfør vekstskifte og unngå areal hvor sjukdommen er påvist. Skånsom høsting for å unngå sår og skade er viktig. God kjølelagring hemmer soppen og testlagring av røtter ved 10-12 °C i ca 6 uker kan påvise om gulrotpartiet har smitte av soppen.
Gulrotsvartflekk (Foto: B.A. Tadesse, NIBIO)
Gulrotsvartflekk (Foto: B.A. Tadesse, NIBIO)
Gulrotsvartflekk (Foto: B.A. Tadesse, NIBIO)
Gulrotsvartflekk (Foto: B.A. Tadesse, NIBIO)
Gulrotsvartflekk (Foto: B.A. Tadesse, NIBIO)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO