Utskrift 21.11.2024 14:51
Rotsvartsopp i gulrot gir en overflatisk, svart råte som er vanlig på vaska og plastpakka gulrot. Råten kan skyldes flere beslekta jordboende sopper. (Berkeleyomyces basicola, syn. Thielaviopsis basicola, Chalara elegans, og Thielaviopsis thielavioides, syn. Chalaropsis thielavioides, Chalara thielavioides)
Rotsvartsoppene har mange vertplanter. Se også artikkelen om rotsvartsopp i prydplanter.
Soppene er vanlig i jord, vokser lite saprofyttisk og overlever som hvilesporer. De følger med gulrota inn på lager. Gulrota blir smitta under vasking i infiserte vaskeanlegg. Kjønna sporestadium til disse soppene er ikke kjent, og de betraktes som ukjønna «linjer» innen familien Ceratocystidaceae.
Grått, seinere svart sporebelegg på overflata av vaska, plastpakka røtter. Soppene er svake sjukdomsorganismer som ikke angriper uvaska røtter. De krever høy luftfuktighet og høy temperatur for å utvikle seg. I forsøk er det utviklet kraftige angrep ved 18°C, svake angrep etter fire uker ved 6°C og ikke angrep i det hele ved lavere temperatur.
Foreta jevnlig grundig rengjøring av vaskeanlegget. Desinfiser anlegget periodevis, og oppbevar plastpakka gulrøtter kjølig.
Amy E. Paulin-Mahady, Thomas C. Harrington & Doug McNew (2002) Phylogenetic and taxonomic evaluation of Chalara, Chalaropsis, and Thielaviopsis anamorphs associated with Ceratocystis, Mycologia, 94:1, 62-72, DOI: 10.1080/15572536.2003.11833249
Nel, W.J., Duong, T.A., Wingfield, B.D., Wingfield, M.J. and de Beer, Z.W. (2018), A new genus and species for the globally important, multihost root pathogen Thielaviopsis basicola. Plant Pathol, 67: 871-882. https://doi.org/10.1111/ppa.12803
Publisert 13. november 2023
Rotsvartsopp (Foto: B.A. Tadesse, NIBIO)
Rotsvartsopp (Foto: B.A. Tadesse, NIBIO)
Rotsvartsopp (Foto: B.A. Tadesse, NIBIO)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO