Hvetestripesjuke

Vertplanter

Hvetestripesjuke, forårsaket av soppen Hymenula cerealis (tidligere Cephalosporium gramineum) har høsthvete som viktigste vertplante, men også andre høstkornarter, samt flere grasarter, som f.eks. raigras, kan få angrep.

Overlevelse og spredning

Soppen overlever på stubb og halm fra korn og gras på eller nær jordoverflata (0-8 cm). Den trives best ved pH under 6.0 og det er vist at den kan overleve i tre år på planterester. Om høsten i fuktig vær og ved temperaturer rundt 5-10 ^oC kan soppen produsere store mengder sporer på planterestene. Sporene vaskes ned i jorda og angriper gjennom sår på røttene av høstkorn. Soppen vokser så systemisk i ledningsvevet opp i planta. Skadene blir størst etter gjentatt barfrost og tining som gir mye skader på røttene. Det reduserer opptaket av vann og næring i plantene. Tørkestress om våren og forsommeren forsterker angrepene. Soppen lever i ledningsvevet til planta, som visner og havner igjen på bakken etter tresking. Soppen overføres også med såkorn.

Symptomer/skade

Bladslirer og bladplater får gule striper som blir synlige på våren og forsommeren når veksten er kommet godt i gang. Stripene blir etterhvert delvis brune og sterke angrep kan føre til dvergvekst og manglende aksskyting. Slike planter finnes enkeltvis eller i flekker i åkeren, spesielt der det er mye planterester. Angrep med striper helt opp i akset kan forårsake skrumpne korn og redusert 1000-kornvekt.

Bekjempelse

Vekstskifte med andre arter enn korn og gras, fjerning av halmen og dyp pløying vil redusere mengde planterester og soppens mulighet for sporeproduksjon. God kvekebekjempelse er viktig. Kalking og grøfting vil redusere angrep. Sein såing om høsten gir små planter med få røtter og dermed mindre skader gjennom vinteren. Det er rapportert fra andre land at det er noe forskjell på sorters mottagelighet for hvetestripesjuke, men dette er ikke undersøkt hos høstkornsorter som dyrkes i Norge. Det er rapportert fra andre land at kjemisk bekjempelse ikke har hatt effekt.