Utskrift 22.11.2024 14:54
Bladfaksbrunflekk er den vanligste bladsjukdommen på bladfaks. Angrep ses først som små mørkebrune flekker med gul (klorotisk) kant som kan utvikle seg ved at enkeltflekker vokser sammen, bladspissene tørker inn og dør, og til slutt kan hele bladet visne. Direkte bekjempelse er sjelden aktuelt.
Bladfaks og andre arter i lodnefaksslekten
Soppen overvintrer i blad og planterester. Fruktlegemer modner i døde blad om våren og kaster askosporer. Dette regnes som viktigste smittekilde. Sporene spres med vind og smitter nye blad. I bladflekkene utvikles konidiesporer og mange generasjoner av konidier sprer soppen gjennom hele vekstsesongen. Bladfaksbrunflekk kan også ha frøsmitte.
Bladfaksbrunflekk er den vanligste bladsjukdommen på bladfaks. På unge blad kommer det først spredte, små mørkebrune flekker med gul (klorotisk) kant. Flekkene blir etter hvert større og avlange, opptil 10 - 15 mm lange, med klorotiske soner omkring. Ved sterke angrep kan enkeltflekker vokse sammen, bladspissene tørker inn og dør, og til slutt kan hele bladet visne.
Direkte bekjempelse av bladfaksbrunflekk er sjelden nødvendig. Vekstskifte og dyrking av lite mottagelige sorter kan være aktuelle tiltak. Norske forsøk med fungicid-behandling av bladfaksfrøeng ga ikke sikker virkning på frøavlinga. Eldre forsøk (Nord-Amerika) har vist at brenning av halm og stubb kan redusere angrep i frøeng av bladfaks og dermed redusere frøsmitte.
Hansen, L. R. 1974. The reaction of clones of Bromus inermis and B. inermis x pumpellianus to Pyrenophora bromi. Acta Agric. Scand. 14: 59-64.
Elen, O. og Aamlid, T.S. 1998. Bekjempelse av brunflekk i bladfaksfrøeng. Jord- og Plantekultur, forsøksresultater 1998, Grønn forskning 1/98: 132-133.
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO