NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.11.2024 14:54


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Pleosporales        Stripesjuke i bygg

Stripesjuke i bygg

Pyrenophora graminea

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Guro Brodal
OPPDATERT:
29. april 2020

Soppen som er årsak til stripesjuke, overføres bare med såkorn. Bygg er eneste vertplante. Symptomene er gule/brune striper som følger bladnervene på blader og bladslirer. Planter fra smitta såkorn utvikler vanligvis ikke aks og gir dermed ikke avling. I Norge er det særlig 6-radssorter som er mottagelige. Stripesjuke er sjelden å se i dagens byggåkre i Norge takket være sertifisert såkornproduksjon og behovsprøvet beising eller behandling av såkorn med varm damp.

Vertplanter

Bygg er eneste vertplante. I Norge er det særlig 6-radssorter som er mottagelige, angrep i 2-radsbygg er sjelden. 

 

Overlevelse og spredning

Sjukdommen følger såkornet, og angrep i åkeren har direkte sammenheng med smittegrad i såkornet. Smitte fra såkorn vokser systemisk i byggplanta og gir vanligvis ikke symptomer før strekningsveksten er kommet godt i gang. Andel smitta korn som utvikler angrep varierer blant annet med temperatur og fuktighet i jorda under oppspiring, med størst angrep ved tidlig såing i kjølig jord. I fuktig vær produseres store mengder konidiesporer fra infiserte blad og de spres med vind og regn til omkringstående planter. Dersom dette skjer omkring blomstring vil sporene vokse inn i blomsten og mycel vil etterhvert etablere seg i frøets ytre deler. Soppen gjør ingen synlig skade og angrepne korn mates og utvikler seg normalt. Stripesjuke utvikler kun én sjukdomssyklus i løpet av vekstsesongen, og angrep kan ikke gi opphav til flere sjuke planter i samme åker. Smitte kan overleve i mange år på lagra såkorn. Stripesjukesoppen overlever ikke i planterester i åkeren.

 

Symptomer/skade

Angrep kommer til syne på blader og bladslirer som gule / brune striper som følger bladnervene etter strekning og fram mot skyting. Stripene er gjerne sammenhengende fra bladslira og utover i bladplata. I noen tilfeller kan angrep ses vesentlig tidligere, som på 3-4 bladstadiet og dermed kan symptomene forveksles med byggbrunflekkImidlertid har stripesjuke ofte striper i hele bladets lengde. Etter hvert flises bladene opp langsetter stripene, plantene stopper i veksten, aksene blir grå og står rett opp, eller øvre bladslire holder snerpet fast slik at akset ikke kommer skikkelig ut. Det blir ingen eller svært dårlig mating av korna i akset og angrepne planter gir dermed ingen avling. Plantene visner og dør, slik at de er vanskelige å oppdage i moden åker. Avlingstapet tilsvarer omtrent andel angrepne planter i åkeren. Stripesjuke er sjelden å se i dagens byggåkre i Norge takket være sertifisert såkornproduksjon og behovsprøvet beising eller behandling av såkorn med varm damp.

 

Bekjempelse

Friskt såkorn, gjerne sertifisert, eller beising/behandling av såkorn med varm damp. Dyrking av resistente sorter.

 

Litteratur

Brodal G, Henriksen B, Sundheim L. 2009. Sjukdommer i korn, oljevekster og kjernebelgvekster. I: Brandsæter LO, Mangerud K, Birkenes SM, Brodal G, Andersen A. 2009. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 3 – Korn, oljevekster og kjernebelgvekster. Bioforsk FOKUS 4 (4): 107 – 150.

 

Magnus HA. 1979. Sammenheng mellom stripesjuke og avlingsreduksjon i beiseforsøk i bygg. Melding 90 fra Statens Plantevern. Forskning og forsøk i landbruket 30: 259-267.

 

 

              Publisert 11. februar 2009

 

Bilder


Stripesjuke i bygg (Foto: E. Fløistad Planteforsk)


Stripesjuke i bygg (Foto: Planteforsk Plantevernet)


Stripesjuke i bygg (Foto: H. A. Magnus, Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO