Utskrift 22.11.2024 14:53
Bringebærskuddsjuke er forårsaket av soppen Didymella applanata. Soppen vokser inn i bladkanten og danner gule og senere brune sektorer mot midtnerven i bladene. Derifra vokser den inn i barken under nodiene (der bladene og de nye knoppene er festet). I barken danner soppen rødbrune flekker, og flekker fra flere nodier gror ofte sammen. Neste vår og sommer er infiserte områder av barken sølvfarga med små prikker (sporehus). Fruktlegemer og sporehus i barken sprer sekksporer og konidier som smitter nye skudd. Soppen vil ikke drepe skuddene, men kraftige angrep kan svekke blomsterknoppene og redusere avlingen.
Smittefritt plantemateriale er et godt utgangspunkt for kulturen. God radavstand, moderat nitrogengjødsling, skjæring og oppbinding av skuddene for å få så tørt mikroklima som mulig, er viktige forebyggende tiltak.
Sprøyting ved begynnende angrep eller forebyggende sprøyting før blomstring og rett etter høsting kan være nødvendig.
Både bringebær og bjørnebær er vertplanter for skuddsjuke, men sjukdommen er viktigst på bringebær.
Bringebærskuddsjuke overlever som umodne fruktlegemer eller i vegetative sporehus i barken på årsskuddene. Sekksporer og konidier spres til blad og stengler på nye skudd i fuktig vær. Sekksporer fra fruktlegemer spres med vinden, mens konidier tyter ut fra sporehus og spres med vannsprut. Begge sporetyper smitter nye planter gjennom det meste av vekstsesongen.
Soppen vokser inn i bladkanten og danner gule og senere brune sektorer mot midtnerven i bladene. Derifra vokser soppen inn i barken under nodiene (der bladene og de nye knoppene er festet). I barken danner soppen rødbrune flekker, og flekker fra flere nodier gror ofte sammen. Neste vår og sommer er infiserte områder av barken sølvfarga med små prikker (sporehus). Fruktlegemer i barken danner sekksporer (askosporer) og sporehus i barken produserer konidier. Begge sporetypene smitter nye skudd.
Soppen vil ikke drepe skuddene, men kraftige angrep kan svekke blomsterknoppene. Knopper ved infiserte nodier blir svekket, og det kan føre til avlingsreduksjon.
Bringebærsortene varier i mottakelighet mot skuddsjuke. 'Asker' er ganske resistent mot sjukdommen, mens 'Glen Ample' og 'Veten' er mottakelige.
Smittefritt plantemateriale er et godt utgangspunkt for kulturen. God radavstand, moderat nitrogengjødsling, skjæring og oppbinding av skuddene for å få så tørt mikroklima som mulig, er viktige forebyggende tiltak.
Sprøyting ved begynnende angrep eller forebyggende sprøyting før blomstring og rett etter høsting kan være nødvendig.
Stensvand, A., Langnes, R. & Semb L. 1999 Soppsjukdommer på frukt og bær. Planteforsk. 42 s.
Oppdatert 17. september 2013
Bringebærskuddsyke, sporehus i barken på skudd. (Foto: H.B. Gjærum, SPV)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO