Utskrift 22.11.2024 14:53
Ertefotsjuke angriper åkerert, sukkerert og andre arter i erteslekten.
Soppen kan overleve i planterester i jord og på frø. Fruktlegemer og sporehus vokser fram i angrepne partier på stengler og blad. Modne fruktlegemer kaster sekksporer og sporehusene frigjør sporer som spres med vannsprut i regnvær.
Soppen overlever som saprofytt inntil plantematerialet går i oppløsning.
Bladene får purpurfarga flekker som vokser til ringflekker, opptil 6 mm i diameter. Sterkt nedsmitta bladverk kan visne. Fra smitta frø vokser soppen opp i stenglene, som får avlange, mørke felt under og over jordoverflata. De angrepne feltene på stengelen vokser sammen til en jevn mørkfarging av nedre stengeldeler. Både i bladflekker og på stenglene er fruktlegemer og sporehus synlige som små, svarte prikker. Plantene kan bli drept ved tidlige stengelangrep. Sterke angrep av ertefotsjuke kan gi avlingstap.
Vekstskifte og smittefritt frø er de viktigste forebyggende tiltakene mot ertefotsjuke. Frøbeising kan være nødvendig.
Oppdatert 26. april 2011
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO