NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 27.11.2024 03:24


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Tovinger        Mygg        Gallmygg        Gul hvetegallmygg

Gul hvetegallmygg

Contarinia tritici

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
6. juli 2020

Fire arter av gallmygg kan opptre som skadedyr i korn, korngallmygg, rød hvetegallmygg, gul hvetegallmygg og salgallmygg. Larvene lever inne i blomstene og kan gjøre en del skade på kornet. Larvene til de to artene kan skilles på fargen, derav navnet rød og gul hvetegallmygg. Livssyklusen er i hovedtrekkene ensartet. Hvetegallmygg har forholdsvis liten betydning som skadedyr hos oss.

Utbredelse

Vanlig utbredt på Sør-Østlandet.

Vertplanter

Først og fremst hvete, men også på rug.

Livssyklus

Fullvoksne larver overvintrer i jorda inne i en kokong som de spinner. På våren blir larvene igjen aktive, kryper ut at kokongen og forpupper seg i jordoverflaten. Enkelte larver kan imidlertid forbli i kokongen i flere år for de forpupper seg.

Rundt indre Oslofjord klekker arten fra begynnelsen av juni. Svermingen av voksne hvetegallmygg kan foregå over flere uker. Svermetiden hos gul hvetegallmygg er imidlertid noe tidligere enn for rød hvetegallmygg. Eggleggingen starter ved begynnende aksskyting, så snart den ene halvdelen av akset er synlig i det omliggende bladet. Eggleggingen avsluttes en dag etter at akset er helt fritt (vekststadium 51-59). Hver hunn legger noen få puljer på ca. 15 egg (varierer mellom 8-30) i hver blomst. Larvene hos gul hvetegallmygg lever samlet, og vanligvis overlever 4-15 larver fra hver pulje med egg. Larvene er fullvoksne etter 2-4 uker og lar seg slippe ned til jorda for å forpuppe seg.

Skadevirkninger

Når mange larver av gul hvetegallmygg lever sammen i samme korn, og angrepet starter allerede ved blomstringen, kan resultatet bli totalt hvitaks, eller kornet blir bare en uttørket rest.

 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO