Utskrift 30.10.2024 01:21
Bringebærgallmygg er en skadegjører som sjelden kommer opp i antall som gjør særlig skade. Larvene lever og overvinterer i runde oppsvulminger (galler) på stenglene.
Larvene er 2-3 mm lange, orange til rødlig farget og lever i galler på bringebærstengler eller skudd. Den voksne gallmyggen er 2 mm lang, og for ikke-eksperter umulig å skjelne fra hundrevis av lignende arter. For bilde av voksen gallmygg, se bringebærbarkgallmygg. Vær oppmerksom på at det også finnes en gallvepsart, Diastrophus rubi, som kan lage galler på stenglene. Disse gallene er avlange og ikke runde, og larvene inni er uten rødskjær. Vær også oppmerksom på at oppsvulmet stengel i nye bringebærskudd kan skyldes plantenes reaksjon på et mislykket angrep av bringebærflue. Oppsvulming er i så fall jevn og uten oransje larver inni. Rester av ringgnaget til fluelarven kan ses om stengelen brekkes over.
Viltvoksende og dyrkete bringebær, men kan også leve på andre Rubus-arter.
Livssyklus er ettårig. Overvintring foregår som larve i galledannelsene. Sverming og egglegging skjer om sommeren. Gallene utvikles over en periode på ca 6 uker.
Angrep av bringebærgallmygg gir mer og mindre runde oppsvulminger på skudd og stengler. Dersom gallen snittes over, vil man se flere oransje beinløse larver, eller spor etter larver.
Fjern og brenn gallene i god tid før de voksne gallmyggene er ferdig utviklet om våren.
Bringebærgallmygg på NIBIOs nettsider om "Skade- og nyttedyr i Rubus".
Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO