Utskrift 30.10.2024 01:21
Larvene er først rødlige, senere gulhvite og ca. 3 mm lange som fullvoksne. Lett gjenkjennelige er de 4 mm lange og brune pupariene ved nederste eller nest nederste leddknute.
Korngallmygg er registrert i alle østlandsfylkene og i Trøndelag.
Oftest funnet på bygg hos oss. Alvorlig skadedyr i Sør-Europa og Nord-Amerika på hvete.
I Norge er det høyst sannsynlig bare en generasjon pr. år. Fullvoksne larver går i diapause i et puparium og overvintrer i kornstubb. Forpuppingen skjer neste vår. Korngallmyggen legger rødlige egg på de nederste bladene i juni. De nyklekte larvene kryper inn i bladsliren vanligvis ved nederste eller nest nederste leddknute hvor de angriper strået.
Når larvene angriper strået, vil det skrumpe sammen og knekke og få en mer eller mindre liggende vekst. Undersøkes slike angrepne planter, finner en som oftest larver eller brune puparier inne i bladsliren ved angrepspunktet.
Ikke aktuelt hos oss. I USA bekjempes korngallmygg med mange forskjellige metoder: resistente sorter, brenning av halm, sen såing om høsten, vekstskifte etc.
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO