Utskrift 03.12.2024 02:54
Denne arten av rovmidd er funnet på mange vertplanter, særlig løvtrær, inkludert eple og plomme, nord til og med Nord-Trøndelag. Den overvintrer som voksne hunner og er i vekstsesongen i stand til å redusere antall frukttremidd sterkt. En rase som er resistent mot mange fosformidler, ble introdusert til Norge på 1980-tallet og har klart å overvintre godt i enkelte frukthager. Denne rasen er godt egnet i biologisk bekjempelse av mange skadelige midder.
Den voksne hunnen er 0,30-0,34 mm lang, med 17 par rygghår. Hårpar S5 mangler, men har i steden en tydelig pore på denne delen av ryggskjoldet. Spermatheca flaskeformet. Egget er ovalt, 0,18 x 0,11 mm, glassklart. Larven er 0,16 mm lang, nesten fargeløs, og med 6 bein. Nymfene ligner på det voksne dyret, men mindre, fargeløse eller gråhvite.
Hos oss ble arten først funnet i 1961, på ripsblad med angrep av solbærbladmidd, Phyllocoptes masseei, på Kleiva i Vesterålen. Senere er den funnet på mange lokaliteter, særlig langs kysten og i fjordstrøkene til og med Nord Trøndelag.
Dette er den mest velkjente rovmiddarten som lever på frukttrær. Den blir mye benyttet i kampen mot skadelige midder i integrert bekjempelse i mange land. Den er funnet på i alt 43 plantearter. Arta lever mest vanlig på løvtrær og busker, bl.a. ask, eple, plomme og bjørnebær, men er også registrert på gran og einer og på noen urteaktige ville planter.
Arten overvintrer som voksne midder, hovedsaklig som fertiliserte hunner, i dype barksprekker, i kreftsår på greiner og stammer og på andre godt vernete plasser på trærne. Ofte dør mange under overvintringen. De som overlever kommer tidlig frem om våren, og livnærer seg da på å suge ut pollenkorn, sopphyfer og bladmidder i 2-4 veker før de begynner eggleggingen.
Eggene blir lagde enkeltvis på bladundersiden, som oftest nær midtnerven. De klekker etter 7-10 dager, men larvene tar normalt ikke opp noe næring før de etter et par dager skifter hud og blir til nymfer. Utviklinga av nymfestadiene tar omtrent 2 uker. Både nymfene og de voksne rovmiddene er effektive predatorer og kan redusere antall frukttremidd sterkt. Etter hvert som det blir mangel på spinnmidder som mat, vil rovmiddene suge ut store mengder bladmidd. I England har T. pyri ført til så sterke reduksjoner i både frukttremidd- og bladmiddantallet at fruktdyrkerne ofte har kunnet sløyfe alle middsprøytinger.
På slutten av 1960-årene ble det i New Zealand oppdaget en rase av T. pyri som ikke tok skade av flere fosformidler som ofte ble benyttet i frukthager. Denne rasen viste seg å være 7 ganger sterkere mot azinfosmetyl og 76 gonger sterkere mot demeton-S-metyl enn de ikke-resistente rasene fra same området. Denne middrasen ble senere spredt til mange land og kom til England i 1977, der den ble grundig undersøkt i omfattende forsøk. Rasen viste seg snart å være spesielt godt egnet for biologisk bekjempelse av både frukttremidd og eplebladmidd i Europa. Det ble derfor satt i gang program for oppaling og spredning av denne viktige predatoren.
Den fosforresistente rasen ble tatt inn i Norge i 1980-årene og satt ut i noen eplehager. I en hage i Vestfold etablerte den seg svært godt og har overvintret bra hvert år. I forsøk har den gitt bedre og sikrere resultater mot frukttremidd enn noe kjemisk middel. Også mot eplebladmidd har virkningen vært god. Denne rasen tåler full dosering av azinfosmetyl, demeton-S-metyl og fenitrotion. Derimot tar den skade av dimetoatpreparater. Om den tåler diazinon og fention er fremdeles usikkert.
Kjemikalieresistente nyttedyr vil ventelig få stor plass i det integrerte plantevernet i fremtiden. Blir slike predatorer og parasitter trygt etablerte i frukthagene, må en regne med varig effekt av dem så lenge en benytter tjenlige metoder mot andre skadegjørere.
STADIUM | Jan | Feb | Mar | Apr | Mai | Jun | Jul | Aug | Sep | Okt | Nov | Des | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Voksen | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Egg | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Larve | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nymfe | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Flere generasj. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Voksen |
Edland, T. 2004. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 1-175.
Oppdatert 2. februar 2009
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO