Utskrift 03.12.2024 02:54
Denne middrovmidden er svært vanlig på mange vertplanter, mest på løvfellende trær og busker, for eksempel ask, eik, eple, hassel og plomme, men også på en del urteaktige planter. Den er funnet på i alt 62 plantearter i Norge og er utbredt i hele landet sør for Nordland.
Den voksne hunnen er 0,33-0,36 mm lang, med 17 par hår på ryggskjoldet. Hårpar S5 er til stede. Spermatheca er kort traktformet. Livssyklusen ligner på den til T. pyri. Mens T. pyri for det meste både lever og legger egg i nærheten av hovednervene, er E. finlandicus oftest tilfeldig spredt over hele bladplaten. I motsetning til de fleste andre rovmiddartene, ser E. finlandicus ut å foretrekke planter med glatte og nesten hårløse blad, men den legger ofte eggene på spissen av bladhårene.
I følge utenlandske forsøk skal denne arten være en effektiv predator på eplebladmidd, og det har vært hevdet at bladmidd blir foretrukket som mat fremfor frukttremidd.
STADIUM | Jan | Feb | Mar | Apr | Mai | Jun | Jul | Aug | Sep | Okt | Nov | Des | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Voksen | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Egg | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Larve | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nymfe | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Flere generasj. | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Voksen |
Edland, T. 2004. Sugande skadedyr- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 1-176.
Oppdatert 2. februar 2009
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO