NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 03.12.2024 02:54


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Edderkoppdyr        Midd        Rovmidder        Typhlodromips swirskii

Typhlodromips swirskii

Typhlodromips swirskii

NYTTEORGANISME
SKREVET AV:
Nina Svae Johansen & Anette Sundbye
OPPDATERT:
18. september 2020
Rovmidden Typhlodromips swirskii har flere synonymnavn bl.a. Amblyseius swirskii og Neoseiulus swirskii. Det er en varmekjær og polyfag rovmidd med opprinnelse i Nildeltaet i Egypt og Israel. Der er arten assosiert med ulike typer løvtrær, busker og urteaktige planter i vill vegetasjon og dyrkede kulturer. Typhlodromips swirskii spiser mange typer små insekter og midd og pollen. Rovmidden er en effektiv predator på mellus og trips, og er brukt i biologisk bekjempelse av disse skadedyrene i veksthus i Norge og mange andre land i Europa. Arten er også introdusert til USA som predator på en gallmidd i sitrus.

Utseende

Eggene er avlangt runde og gjennomsiktig hvite. Larvene er bleke og har 3 par bein. Nymfer og voksne har en litt flattrykt dråpeformet kropp med 4 par bein. Det fremste beinparet er lengst og rettet framover. Kroppsfargen variere med hva rovmidden har spist, og kan være alt fra rød, purpur, blekrosa og gulbrun til lyst gul. Når de har spist trips eller mellus pleier de å være blekt oransjerosa. De voksne er ca. 0,5 mm lange. Rovmiddene oppholder seg gjerne i hjørnene der bladnervene deler seg på bladundersiden og i blomstene.

Utbredelse

Typhlodromips swirskii er relativt varmekjær og er naturlig utbredt i landene i det østlige Middelhavsområdet (Israel, Italia, Kreta, Hellas og Egypt). Der finnes de naturlig på løvtrær, busker og urteaktige planter og i dyrkede kulturer som epler, aprikos, sitrus, grønnsaker og bomull. Typhlodromips swirskii brukes til biologisk bekjempelse på friland, i plasttuneller og i veksthus i mange land over hele Europa. I 1983 ble rovmidden introdusert til USA for å bekjempe «citrus red mite» Phyllocoptruta oleivora (en gallmidd) i sitrus.

Det er ikke rapportert om funn av denne arten på friland i Norge. Typhlodromips swirskii er varmekjær og tåler ikke frost, så det er det lite sannsynlig at den har etablert seg her i landet.

Byttedyr/ vertsspekter

Typhlodromips swirskii spiser mange forskjellige små arter og stadier av insekter og midd, pollen og honningdugg. Reproduksjon, utvikling og overlevelse er best når de spiser mellus og trips. De foretrekker egg og unge nymfer av veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) og bomullsmellus (Bemisia tabaci), og unge larver av amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis). Rovmidden kan også spise unge nelliktripslarver (Thrips tabaci), egg og nymfer av spinnmidd bl.a. veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae), falsk spinnmidd (bl.a. Brevipalpus), dvergmidd bl.a. skuddtoppmidd (Polyphagotarsonemus latus), gallmidd, første nymfestadium av skjoldlus og egg av noen små sommerfuglarter (bl.a. innen spinnmøll og pyralider). I perioder uten mat kan rovmidden overleve på pollen og honningdugg, men ikke alle typer pollen gjør dem i stand til å reprodusere.

Livssyklus

Livssyklus består av fem utviklingsstadier: Egg, larver, protonymfe, deutonymfe og voksne midd. Ved 26 °C og god tilgang av mat av god kvalitet vil hele livssyklus fra egg til voksen ta ca. 5-6 dager. Hunnrovmiddene starter da eggleggingen et par dager etter at de har blitt voksne, og de legger 2 egg per dag over en periode på ca. 3 uker. Eggene blir gjerne festet til bladhårene på undersiden av bladene der nervene forgrener seg. Etter ca. 1 dag klekkes larvene. De er tar ikke til seg næring, men etter noen timer utvikler de seg til protonymfer som straks begynner å jakte.

Nymfestadiene og de voksne rovmiddene er effektive jegere. De søker aktivt etter byttedyr, men kan også sitte stille og vente på at et byttedyr skal passere. De angriper ved å gripe tak i byttedyrene med gripeorganet på fangarmene. Når byttet er overmannet, stikker de hull på det med munndelene og suger ut kroppsvæsken. Utsugingen fører til at byttedyret skrumper inn. Drepte trips, mellus o.a. byttedyr er derfor vanskelige å oppdage i kulturen.

Ved 25 °C kan en voksen rovmiddhunn spise opptil 5 unge tripslarver, 19 mellusegg eller 15 mellusnymfer i første stadium per dag. De kan supplere trips- og mellusdietten med pollen og honningdugg, særlig når det er mangel på byttedyr.

Typhlodromips swirskii sprer seg ved egen hjelp ved å gå fra plante til plante. Rovmidden kan også spres med plantemateriale.

Utviklingstid, overlevelse og antall egg som hunnene produserer varierer med temperatur og luftfuktighet, og med hvor mye og hva slags byttedyr eller annen næring som er tilgjengelig. Ved temperaturer under 15 °C er rovmidden inaktiv og utviklingen stopper opp. Det må være over 18 °C for at rovmidden skal reprodusere. Hvis det er kjølig over lengre tid vil rovmidden derfor dø ut. De kan imidlertid overleve noen timer med temperaturer ned til 8 °C om natta dersom dagtemperaturen er høy nok. Rovmidden tåler ikke frost. De har relativt god toleranse for høye temperaturer, og kan overleve korte perioder med temperaturer over 40 °C. Egg og larver er utsatt for å tørke ut dersom fuktigheten i luften rundt bladene er lavere enn 70 %.

Bruk i biologisk kontroll

Virkeområde:
Preparater med Typhlodromips swirskii ble godkjent til biologisk bekjempelse av trips og mellus i Norge i 2006. Rovmidden er mest effektiv mot unge stadier av amerikansk blomstertrips og mot egg og helt unge nymfer av veksthusmellus og bomullsmellus. Den kan også ha noe effekt mot spinnmidd som ikke produserer for mye spinn.

Det finnes flere biologiske preparater med T. swirskii på markedet. De kan f.eks. bestå av flasker, pakker eller poser med en blanding av rovmidd, bokhvetekli og Carpoglyphus lactis (en midd som lever på diverse lagrede matvarer). Lagermidden fungerer som «matpakke» for rovmidden, og gjør ikke skade på kulturplantene. Den kan skilles fra rovmidden på at de har mange lange hår på ryggsiden, er gjennomsiktig hvite, har korte bein og er svært trege i bevegelsen.

Bruksområde:
Typhlodromips swirskii
er anbefalt brukt til veksthuskulturer som dyrkes ved temperaturer over 20 °C. Aktuelle kulturer er bl.a. agurk, paprika, chili, aubergine, kryddervekster, jordbær, roser, Gerbera og julestjerne. Rovmidden kan også brukes i innendørsbeplantninger dersom det ikke er for tørt eller kaldt. Typhlodromips swirskii etablerer seg dårlig i tomat.

Det er oppnådd best resultater med T. swirskii når det er flere typer byttedyr i kulturen, f.eks. når det er angrep av både trips og mellus samtidig. Dersom det er sterke angrep av mellus, bladlus eller veksthusspinnmidd kan effektiviteten av T. swirskii bli redusert fordi de unngår blader med mye honningdugg eller spinn.

Klimakrav:
Typhodromips swirskii kan brukes ned til 20 °C, men fungerer best når det er 25 til 28 ºC og en luftfuktighet på 60 til 90%. Hvis det blir under 18 °C stopper oppformeringen, og ved 15 ºC slutter de å spise.  Typhlodromips swirskii går ikke i diapause og kan brukes hele året, også i kortdagskulturer. I Norge er temperaturen i vekstsesongen for lav til at T. swirskii vil være effektiv i frilandskulturer.

Utslippsmetoder:
Siden T. swirskii kan leve på pollen, nektar og mange typer byttedyr, og dessuten leveres med «matpakke» av lagermidd, kan den brukes både forebyggende og kurativt.

Rovmidd i løs vekt strøs eller legges ut på plantene med en dosekapsel, måleskje eller lignende. Før utstrøing må drysseflasker eller pakker ristes og vendes forsiktig flere ganger slik at rovmidden fordeler seg jevnt i pakningen. På områder med trips- eller mellusangrep bør det strøs eller legges ut store mengder rovmidd. I resten av kulturen spres rovmidden jevnt utover. I blomstrende kulturer bør rovmidden settes ut i nærheten av blomstene.

Posene har et utgangshull som rovmidden kryper ut av i eget tempo. Posene kan henges opp (høye kulturer) eller legges på plantene eller dyrkingsmediet (potteplanter o.a. lave kulturer). Posene er godt egnet til forebyggende behandling, særlig i kulturer uten pollen. I posene har rovmiddene tilgang på mat (lagermidden) før de kryper ut og søker etter mat i kulturen.

Hvor mye og hvor ofte T. swirskii bør settes ut varierer med kultur, angrepsgrad, klima og dyrkingsteknikk. Veiledende informasjon om dosering og utslippsmåte finnes på bruksveiledningen som følger preparatet, men det kan være behov for tilpasning til den aktuelle situasjonen. Nettsidene til leverandørene og produsentene av T. swirskii inneholder informasjon om praktisk bruk av rovmidden.

Dersom temperaturen er høy nok etablerer T. swirskii seg raskt i kulturer med god tilgang på pollen eller nektar. I andre kulturer går etableringen tregere, og det kan være behov for å slippe ut rovmidden gjentatte ganger. Rovmidden kan evt. fôres med pollen eller et annet næringssubstrat for å bedre etableringen. Næringssubstrat kan kjøpes hos dem som selger nyttedyr. Lett tilgang til pollen kan føre til at rovmiddene spiser mindre trips og mellus, så det bør vurderes om fôringen med pollen og andre næringssubstrat bør reduseres når det er nok byttedyr for rovmidden i kulturen. Det må velges et næringssubstrat som ikke øker oppformeringen av trips. Amerikansk blomstertrips oppformerer seg raskere når de spiser visse typer pollen.

God kontakt mellom plantene er viktig for å få rask spredning av rovmidden i kulturen. I tett plantebestand sprer rovmidden seg godt både oppover og nedover på plantene og mellom plantene. I radkulturer sprer rovmidden seg ofte raskere i enn mellom radene. På planter som står med avstand må rovmidden spres særlig jevnt utover når de settes ut.

Bruk sammen med andre nyttedyr:
Siden T. swirskii bare spiser de aller yngste stadiene av trips og mellus anbefales det å supplere med nyttedyr som spiser de eldre stadiene, f.eks. rovtegen Orius majusculus mot voksne trips, jordlevende rovmidd (Hypoaspis spp.) eller insektparasittære nematoder (Steinernema feltiae) mot tripsstadiene som befinner seg i jorda (prepupper og pupper), og rovtegen Macrolophus pygmaeus eller mellussnylteveps (Encarsia formosa og Eretmocerus eremicus) mot eldre mellusnymfer.

Typholopromips swirskii kan også kombineres med flere andre nytteorganismer, men de kan spise eggene til middrovmidd (Phytoseiulus persimilis), bladlusgallmygg (Aphidoletes aphidimyza) og enkelte andre nyttedyr. Dette kan ha negativ effekt på bekjempelse av bl.a. veksthusspinnmidd og bladlus.

Kombinasjon med kjemiske midler:
Typhlodromips swirskii
kan brukes sammen med enkelte kjemiske midler, men ikke alle. Opplysninger om virkningen av kjemiske midler på T. swirskii finnes bl.a. på nettsidene til produsentene av rovmiddpreparatene (søk etter «side effect list»).

Rovmidd i poser er mer beskyttet mot direkte effekt av sprøyting enn rovmidd som lever fritt på plantene. Rovmiddposer kan derfor som regel kombineres med bruk av plantevernmidler som har fysisk virkning og kort ettervirkning.

Litteratur

Encyclopedia of life. http://eol.org/pages/3206656/names/synonyms

Global Biodiversity Information Facility (GBIF): http://www.gbif.org/species/2186071

Helyer N, Cattlin ND & Brown KC (2014). Biological Control in Plant Protection. CRC Press. 276 p.

Bioline: http://www.biolineagrosciences.com/products/swirskiline/

Biobest: http://www.biobestgroup.com/en/biobest/products/biological-control-4463/beneficial-insects-and-mites-4479/swirskii-system-4647/

Koppert: https://www.koppert.com/pests/whiteflies/product-against/swirski-mite/


                            Publisert 1. juni 2017

 

Bilder


Flaske med Amblyseius swirskii og ulike næringssubstrat (Foto: N.S. Johansen, NIBIO)


Poser med Amblyseius swirskii i agurk (Foto: N.S. Johansen, NIBIO)


Rovmidd angriper trips (Koppert Biological Systems)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO