Utskrift 03.12.2024 02:56
Kåltege som lever utelukkende på korsblomstrete vekster, er av liten betydning sammenlignet med håret engtege. Kåltege er lett å kjenne igjen på sin metallglinsende grønne farge med vanligvis gule flekker. Den har en generasjon i året og overvintrer som voksen.
Kåltege er en flat tege som blir 6-7 mm lang som voksen. Den er metallglinsende blågrønn med gule eller sjeldnere røde tegninger på ryggen. Nymfene er gråhvite med mørke flekker. Kåltege hører med til familien breiteger (Pentatomidae) som alle har fem ledd i antennene. Dette skiller breitegene fra bladtegene som har fire antenneledd.
Kåltege er utbredt nord t.o.m. Nordland. Den kan være et skadedyr på Østlandet og Sørlandet.
Korsblomstrete vekster som kål, kålrot og nepe. Om våren er voksne kålteger vanlige å se i korsblomstret ugras som vinterkarse etc.
Kåltege har en generasjon i året. Den overvintrer som imago på bakken under vissent løv etc. De voksne tegene legger egg i slutten av mai og i juni på undersiden av bladene. Tegene er trege i bevegelsene og sitter åpent på plantene. De nyklekte nymfene finnes en stund sammen på plantene med de voksne tegene som etter hvert dør ut. Kåltegene har liten betydning som skadedyr sammenlignet med håret engtege.
Som for håret engtege.
Som for håret engtege.
Oppdatert 14. januar 2009
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO