Rødfottege

Utseende

Den voksne rødfottegen er 11 - 15 mm lang. Oversiden er mørk, bronseaktig glinsende og grovt svart punktert. Pronotum har S-formet forkant og sider med tydelige skuldre som ender i en tann. Forreste siderand på pronotum er rødgul. Den bakre enden av scutellum har en tydelig oransje-rødbrun flekk. Beina er rødbrune. Sideranden langs bakkroppen, som stikker utenfor dekkvingene, har vekslende rødgule og svarte flekker. Antennene er mørkebrune uten ringer, men kan også være rødgule mot roten og brunlige mot spissen. Første og annet antenneledd er korte, 3. ledd lengst og 4. og 5. ledd like lange.

Nymfene er brunspraglete, men har tre par med gule til oransjerøde prikker langs midten av bakkroppen. Tredje nymfestadium kan ha varierende grunnfarge. De siste nymfestadiene har også tydelige gule flekker langs kanten av bakkroppen. Sett fra undersiden er mesteparten av bakkroppen lysegrå.

Eggene er grønnaktige og ganske store. Rett før klekking kan øynene på de uklekte nymfene ses som røde prikker. Eggene legges i symmetriske klynger på både over- og undersiden av blad, men kan også finnes på kvister eller frukt. Det er oftest 14 egg i hver klynge.

Utbredelse

Rødfottege er utbredt i Sør-Norge sør for Trøndelag. Økningen i fruktskader som er observert de siste årene, har først og fremst vært på Vestlandet.

Vertplanter

Rødfottege lever på løvtrær, inkludert bjørk, eik og frukttrær. Den suger på knopper, kart og skudd.

Livssyklus

Rødfottege har en generasjon per år. Den har fem nymfestadier, og overvintringen skjer som nymfer i andre stadium. De voksne tegene finner man fra slutten av juni, og parring og egglegging foregår fra juli og utover. Eggene klekker etter noen få uker, omtrent 100 døgngrader etter at de er lagt. Nyklekkede nymfer holder seg samlet ved eggene før de sprer seg i andre nymfestadium og leter etter overvintringssteder. Rødfottege er den eneste vanlige breitegen i frukt som overvintrer som nymfe.

Skadevirkninger

Både nymfer og voksne av rødfotteger kan suge på karten slik at fruktene blir misformet og ikke lenger er salgsvare. I pære dannes det en skade som kalles flatstein når sugingen skjer på ung kart. I tillegg kan rødfottege gi problemer ved høsting av frukt, siden sekretet fra stinkkjertlene som blir utskilt når tegene blir forstyrret kan sette både lukt og smak på produktene. Rødfottege har de seneste årene vært et betydelig problem i kirsebær i enkelte distrikter på Vestlandet, og det er mistanke om økende forekomst også i plomme og kjernefrukt.

Skadebildet som beskrives her kan skyldes flere arter breiteger, og kan dermed ikke brukes til artsbestemmelse alene.

I visse tilfeller kan arten være nyttig ved at den også suger ut larver av skadelige sommerfuglarter.

Bekjempelse

Regelmessig overvåking av mengde nymfer om våren vil gi indikasjon på risikoen for skade. Dette kan skje ved hjelp av bankeprøver ved svellende knopp og utover. Bankeprøver etter små nymfer tidlig om høsten er også en mulighet, for å få enda tidligere indikasjon på tegemengden. Se også om bølgepapp under. I Tyskland anbefales det å ta med 100 trær i bankeprøven fordi tegene er så ujevnt fordelt, og det er der rapportert 10% skade på pære med så lite som 2-3 nymfer per bankeprøve om våren (bestående av 100 slag).

Det trengs mer kunnskap om hvordan ulike tiltak mot rødfottege kan kombineres. Kjemisk eller mikrobiologisk bekjempelse – i den grad det finnes godkjente preparat - gir sjelden fullgod virkning. Det er det voksne stadiet som sprer seg over lengre avstander. I områder med mye skade av rødfottege, bør det derfor vurderes å inkludere insektnetting i dekkesystemet i nyplantede morellfelt som grenser til løvskog. Maskestørrelsen bør være maks 4 mm (men mindre maskestørrelse er nødvendig om målet også er å stoppe innflyging av kirsebærflue). Hull i regntak eller tunnelplast bør unngås siden tegene kan sitte høyt oppe i løvtrærne rundt feltet.

Bedre kunnskap om minimumstemperatur for tegenes flygeaktivitet og når denne foregår er nødvendig for å kunne gi mer spesifikke råd om bruk av netting eller andre alternative tiltak. Rødfottege er kjent for havne i lysfeller, og det er sannsynlig at flygeaktiviteten er høyest i varme perioder på ettersommeren.

De overvintrende nymfene er på trærne gjennom hele vinteren. De er da avhengige av å finne gode gjemmesteder i barken. Ved å legge bølgepapp rundt stammen fra august/september vil mange av nymfene lures til å gjemme seg i og under den (se bilde). Bredden på bølgepappbåndet kan være ned til ca 12 cm. Bølgepappen tas av etter at kulden har satt inn på høst/vinter, men det bør ikke være frost akkurat når den tas av, for da sitter nymfene dårlig på pappen. Metoden er tidkrevende og vil også fange mange nytteinsekter på jakt etter et overvintringssted, men i mangel av bedre alternativer kan metoden være verdt å prøve for å få ned tegebestanden. Metoden kan også brukes for å få en indikasjon på faren for angrep kommende sesong.

Litteratur

Coulianos, C.C. 2012. Bärfisar i Sverige – en fälthandbok. 127 s. Entomologiska föreningen i Stockholm.

Huseby, S. 2019. Rødfottege som skadegjører i morell. Norsk Frukt og bær nr 6-2019, s. 28-29.

Huseby, S., Hatteland, B.A.H., Jaastad, G., Trandem, N. og Westrum, K. 2024. Bølgepapp som tiltak mot rødfottege. Norsk Frukt og Bær nr 4-2024, s. 30-31

Odour, N., Jaastad, G., Magnussen, T., Podavkova, A., Hatteland, B.A.H. og Huseby, S. 2024. Raudfottega – flott men farleg skadedyr. Norsk Frukt og Bær nr 4-2023, s. 26-27.

Powell, G. 2020. The biology and control of an emerging shield bug pest, Pentatoma rufipes (L.) (Hemiptera: Pentatomidae). Agricultural and Forest Entomology 22, pp 298-308. https://doi.org/10.1111/afe.12408

Weber, R.W.S. og Trautman, M. 2022. Schädlinge, die man besser kennten sollte: Die Rote Baumwanze. Mitteilungen des Obstbauversuchsringes des Alten Landes (Esteburg) 77, pp 167-175.