NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 30.10.2024 01:21


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Bladlus        Egentlige bladlus        Sitkagranlus

Sitkagranlus

Elatobium abietinum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
Før november 2013
Sitkagranlus angriper særlig sitkagran. Angrepne nåler faller lett av. Bladlusa er et problem spesielt på Vestlandet.

Utseende

Sitkagranlusa er liten (1-2 mm lang) med røde øyne og svart- og grønnfarget kropp.

Utbredelse

Sitkagranlus er utbredt i Sør-Norge.

Vertplanter

Vanlig gran (Picea abies) var trolig dens opprinnelige vertstre, men den forekommer nå på mange ulike granarter. Sitkagran er mest utsatt for angrep, og bladlusa er derfor hovedsakelig et problem i sitkabeplantingene på Vestlandet.

Livssyklus

Sitkagranlus gjennomfører mange generasjoner i løpet av sommeren og overvintrer som voksen på nålene. Bladlusa kan formere seg selv når temperaturen bare er noen få grader over null. Milde vintre gir derfor en stor bladlusepopulasjon om våren og øker risikoen for masseangrep.

Skadevirkninger

Sitkagranlusa suger saft av grannålene slik at de tørker ut. Nålene blir først gulflekket, så gul- og brunspraglete, før de til slutt blir helt brune og faller av. Angrepene begynner gjerne inne ved stammen og brer seg utover til de ytterste og øverste greinene. Sitkagranlusa angriper først de eldre nålene, før den går over på årets nåler utpå ettersommeren og høsten.

På sitkagran faller angrepne nåler lett av, og dette er grunnen til at sitkagran er mer utsatt for angrep enn vanlig gran.

Litteratur

Skadeinsekter i skogen

          Oppdatert 19. januar 2009


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO