Utskrift 23.11.2024 03:30
Liten bringebærbladlus lever på bringebær hele året. På friland har den større betydning som virusvektor enn som direkte skadegjører. I tunnel og veksthus må bringebærdyrkere regne med at liten bringebærbladlus regelmessig vil utvikle så store bestander at det i seg selv fører til skade om våren.
Den første generasjonen som klekker fra egg om våren, og de 2-3 etterfølgende generasjoner på forsommeren er 1,4-2,0 mm lange og lysegrønne. Senere generasjoner utover sommeren er bare ca 0,8 mm lange og gulgrønne ("dverghunner"). Antennene er kortere enn knoppen. Ryggrørene er lyse eller lysebrune og forholdsvis tynne, sylindriske og langstrakte (skillemerke fra stor bringebærbladlus). Fremre og bakre del av bakkroppen er med små utvekster på sidene (marginale tuberkler).
Liten bringebærbladlus er utbredt på Østlandet, Vestlandet og Sørlandet.
Liten bringebærbladlus lever på bringebær (vill eller dyrket) hele året.
Liten bringebærbladlus er holosyklisk og vertbestandig. Eggene klekker på friland i april-mai, under plast tidligere. Det er flere partenogenetiske generasjoner gjennom vekstsesongen. Vingete bladlus opptrer i juni-juli og hanner og hunner i september-oktober.
Liten bringebærbladlus suger på skuddene om våren og gir sterk bladkrølling. Bladlusene sitter tett i tett på blad- og blomsterstilker, men også på selve bladene. Bladstilkene brettes, og bladplatene klemmes mot stengelen og verner bladluskoloniene. Ved store angrep (vanlig i tunnel og veksthus) vil feltet være fullt av "lusetopper", og blomsterklaser blir ødelagt. Dverghunner senere på året lever enkeltvis på undersiden av bladene uten å gi skadesymptom. Minst ett av mosaikkvirusene påvist i Norge kan overføres av liten bringebærbladlus.
Dyrkere av bringebær i tunnel og veksthus bør overvåke plantene nøye i april-mai, og helst sette inn tiltak før feltet evtuelt er fullt av lusetopper. Når lusetoppene først er godt utviklet er mesteparten av skaden allerede skjedd, og naturlig forekommende fiender og bladlusas egen livssyklus vil hindre ytterligere skade på plantene. For å motvirke mulig virusspredning, er det imidlertid aktuelt med tiltak også på andre tider av året.
I tillegg til kjemiske midler er olje-/ såpesprøyting i det eggene klekker et mulig tiltak. Kontakt veiledningstjenesten i god tid for oppdatert informasjon om olje-/ såpesprøyting og off-label preparater mot bladlus i tunnel-bringebær. Kommersielt tilgjengelige snylteveps vil erfaringsmessig ikke virke mot liten bringebærbladlus. Smitte av bladlus og evtentuelt virus inn i nyplantede felt vil først og fremst skje om sommeren, når vingede individer fra ville og dyrkede felt i nærheten svermer. Insektnetting vil være med på å begrense denne innflygingen til tunnel og veksthus. Dersom det er maur på bladluskoloniene, vil nyttedyr bli jagd bort, slik at alle tiltak som kan få vekk maurene vil fremme naturlig bladlusbekjempelse.
Om aktuelle skadedyrmidler: søk i Plantevernguiden på bladlus og bringebær. Lenke til plantevernguiden finnes i menyen til høyre.
http://www.bioforsk.no/rubusdyr
Stenseth, C. 1994. Skadedyr på vektshusplanter. Midder og insekter. Kompendium. Statens plantevern. Undervisningen ved NLH. Landbruksbokhandelen. 59 pp.
Oppdatert 12. august 2011
Liten bringebærbladlus (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
Liten bringebærbladlus (Foto: O. Sørum, LFR)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO