NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 23.11.2024 03:30


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Bladlus        Egentlige bladlus        Liten bringebærbladlus

Liten bringebærbladlus

Aphis idaei

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Nina Trandem
OPPDATERT:
Før november 2013

Liten bringebærbladlus lever på bringebær hele året. På friland har den større betydning som virusvektor enn som direkte skadegjører. I tunnel og veksthus må bringebærdyrkere regne med at liten bringebærbladlus regelmessig vil utvikle så store bestander at det i seg selv fører til skade om våren.

Utseende

Den første generasjonen som klekker fra egg om våren, og de 2-3 etterfølgende generasjoner på forsommeren er 1,4-2,0 mm lange og lysegrønne. Senere genera­sjoner utover sommeren er bare ca 0,8 mm lange og gulgrønne ("dverghunner"). Antennene er kortere enn knoppen. Ryggrørene er lyse eller lysebrune og forholdsvis tynne, sylindriske og lang­strakte (skillemerke fra stor bringebærbladlus). Fremre og bakre del av bakkroppen er med små utvekster på sidene (marginale tuberkler).

Utbredelse

Liten bringebærbladlus er utbredt på Østlandet, Vestlandet og Sørlandet.

Vertplanter

Liten bringebærbladlus lever på bringebær (vill eller dyrket) hele året.

Livssyklus

Liten bringebærbladlus er holosyklisk og vertbestan­dig. Eggene klekker på friland i april-mai, under plast tidligere. Det er flere parteno­genetiske generasjoner gjennom vekstsesongen. Vingete bladlus opptrer i juni-juli og hanner og hunner i september-oktober.

Skadevirkninger

Liten bringebærbladlus suger på skuddene om våren og gir sterk bladkrølling. Bladlusene sitter tett i tett på blad- og blomsterstilker, men også på selve bladene. Bladstilkene brettes, og bladplatene klemmes mot stengelen og verner bladlus­koloniene. Ved store angrep (vanlig i tunnel og veksthus) vil feltet være fullt av "lusetopper", og blomsterklaser blir ødelagt. Dverghunner senere på året lever enkeltvis på undersiden av bladene uten å gi skadesymptom. Minst ett av mosaikkvirusene påvist i Norge kan overføres av liten bringebærbladlus.

Bekjempelse

Dyrkere av bringebær i tunnel og veksthus bør overvåke plantene nøye i april-mai, og helst sette inn tiltak før feltet evtuelt er fullt av lusetopper. Når lusetoppene først er godt utviklet er mesteparten av skaden allerede skjedd, og naturlig forekommende fiender og bladlusas egen livssyklus vil hindre ytterligere skade på plantene. For å motvirke mulig virusspredning, er det imidlertid aktuelt med tiltak også på andre tider av året.

I tillegg til kjemiske midler er olje-/ såpesprøyting i det eggene klekker et mulig tiltak. Kontakt veiledningstjenesten i god tid for oppdatert informasjon om olje-/ såpesprøyting og off-label preparater mot bladlus i tunnel-bringebær. Kommersielt tilgjengelige snylteveps vil erfaringsmessig ikke virke mot liten bringebærbladlus. Smitte av bladlus og evtentuelt virus inn i nyplantede felt vil først og fremst skje om sommeren, når vingede individer fra ville og dyrkede felt i nærheten svermer. Insektnetting vil være med på å begrense denne innflygingen til tunnel og veksthus. Dersom det er maur på bladluskoloniene, vil nyttedyr bli jagd bort, slik at alle tiltak som kan få vekk maurene vil fremme naturlig bladlusbekjempelse.

Om aktuelle skadedyrmidler: søk i Plantevernguiden på bladlus og bringebær. Lenke til plantevernguiden finnes i menyen til høyre.

Litteratur

http://www.bioforsk.no/rubusdyr

Stenseth, C. 1994. Skadedyr på vektshusplanter. Midder og insekter. Kompendium. Statens plantevern. Undervisningen ved NLH. Landbruksbokhandelen. 59 pp.

                           Oppdatert 12. august 2011

Bilder


Liten bringebærbladlus (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Liten bringebærbladlus (Foto: O. Sørum, LFR)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO