NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 30.10.2024 01:21


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Bladlus        Egentlige bladlus        Hagtornbladlus

Hagtornbladlus

Dysaphis crataegi

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Toril Sagen Eklo
OPPDATERT:
29. mars 2020

Omfattende studier av hagtornbladlus har vist at denne arten lever bare på hagtorn (Crataegus spp.) som primærvert, og aldri på eple. Den fører til røde bladgaller på hagtornbladene, som ligner mye på bladgallene, bladkrøllingene, som eplebladgallelus (Dysaphis anthrisci) er årsak til hos eple. Den er vertvekslende og sommerformen lever på røttene av gulrot. 

Arten blir besøkt av maur både på primær.- og sekundærvert.

 

Utseende

Vinget hunn fra primærverten hagtorn, men også fra sekundærverten, som hovedsakelig er gulrot, er gråaktig rød med svart flekk på kroppen. Voksen hunn fra sekundærverten er gul/grå eller grønn/grå med hvitt vokslag/pudder. Antennene er korte, med 6 ledd. På kroppen ved basis av ryggrørene er det et oransje felt. Ryggrørene er korte. Kroppsstørrelse er 1,4-2,5 mm. 

 

Utbredelse

Registrert i sørlig og vestlig del av landet.

 

Vertplanter

Vertveksling mellom primærverten hagtorn (Crataegus spp.) og sekundærverten, som er planter i skjermplantefamilien (Umbelliferae spp.), hovedsakelig  gulrot (Daucus carota ssp. sativus), hvor den etablerer seg rett over jordoverflaten eller litt under.

 

Livssyklus

Overvintrer på hagtorn og utvikles her for så å fly over på gulrot. Utvikles videre på gulrot om sommeren for så igjen å fly tilbake til hagtorn på høsten.

 

Skadevirkninger

På hagtorn dannes røde galler på bladene. Kan være et problem i gulrot.

 

Bekjempelse

Det er alltid viktig å observere hvilke nyttedyr/naturlige fiender, som for eksempel blomsterfluelarver, gallmygg, marihøner m.fl., som er til stede sammen med skadedyret. Se inne i gallene. Ofte finnes blomsterfluelarver (Syrphidae spp.) der. 

Når det gjelder bladlus generelt for private dyrkere er det få eller ingen kjemiske midler å bruke. Hobbypreparatene på markedet har svak virkning, så den beste bekjempelse er å fjerne angrepne planter eller deler av planten som er angrepet. Lusa kan også spyles bort med vann med noe trykk eller vann blandet med grønnsåpe. Lus som har vertveksling flyr etter en tid over på sommerverten og trykket blir derfor ikke så stort på den enkelte planteart. Plantene får en pause før de igjen blir angrepet når lusa returnerer om høsten.

Når det gjelder kommersiell dyrking og kjemiske midler er det alltid viktig å vite hvilke skadedyr og hvilken art som gjør skade. Se Plantevernguiden.no

 

Litteratur

Edland, T. 2004. Sugande skadedyr og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 1-176.

Heie, O.E. The Aphidoidea (Hemiptera) of Fennoscandia and Denmark, Vol 25, pp 74-75.

Blackman, R.L. 2000. Aphids on the World's Crops. An Identification and Information Guide pp 266.

 

 

                               Publisert 16. januar 2009

 

 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO