NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 06.04.2025 11:19


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Curculionoidea        Snutebiller        Rotsnutebiller        Karsesnutebille

Karsesnutebille

Otiorhynchus porcatus

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang og Nina Trandem
OPPDATERT:
20. desember 2024

Karsesnutebille har en rekke vertplanter, og larvene kan gjøre skade på røttene til jordbærplanter. Den voksne karsesnutebillen er 4-5 mm lang og mørkt brunspraglete. Billen har en sterkt knudrete overflate på både forbryst og dekkvinger: Brystet har kraftige vorter og dekkvingene langsgående opphøyde striper med korte stavformete hår og gråhvite skjell. Lårene er uten den kraftige tannen som liten jordbærrotsnutebille har. Snuten har en tydelig lengdefure.

Karsesnutebille kan legge egg hele vekstsesongen. Larvene overvintrer, og forpupper seg i mai-juni. Nye voksne klekkes i juni-juli, og disse legger noen egg før de overvintrer. De fleste eggene legges imidlertid påfølgende sesong. I likhet med andre rotsnutebiller kan ikke karsesnutebille fly, og den er nattaktiv.

Karsesnutebille er utbredt i mesteparten av landet, men som skadedyr i jordbær er den mest kjent i Vestlandsfylkene.

Litteratur

Hesjedal, K. 1982. Arter av rotsnutebiller i jordbærfelt og deira naturlege vertplanter. Forskning og Forsøk i Landbruket 33(1): 1-11

Hesjedal, K. 1982. Livssyklus og formeiringsevne hos rotsnutebillearter i jordbærfelt. Forskning og Forsøk i Landbruket 33(3): 143-149.

Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.

                    


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2025 NIBIO