NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 07.04.2025 19:29


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Curculionoidea        Snutebiller        Rotsnutebiller        Knoppsnutebille

Knoppsnutebille

Otiorhynchus singularis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Nina Trandem
OPPDATERT:
20. desember 2024

Larver av knoppsnutebille spiser på barken til røtter og rothals av bartrær, noe som kan gi svekket vekst og døde greinpartier. I tillegg kan de voksne billene gjøre skade ved å spise knopper, bark og kart på frukttrær og bærbusker. Spesielt kan knoppsnutebille være problematisk på frukttrær i planteskoler. I bringebær kan den blant annet angripe basalknopper om våren og senere gnage på stenglene.

Billen er 6-8 mm lang og har en grå- til brunskimlet kamuflasjefarge. Billene legger egg hele vekstsesongen. Larvene overvintrer, og forpupper seg i juni. Nye voksne klekkes i juni-juli, og disse overvintrer også. Denne rotsnutebillearten legger trolig ikke egg før den har overvintret som voksen.

I likhet med andre rotsnutebiller kan ikke knoppsnutebille fly, og den er nattaktiv. Om dagen, når skaden oppdages, har den gått i skjul.

Bekjempelse

Se Plantevernguiden om rotsnutebiller

Litteratur

Hesjedal, K. 1982. Arter av rotsnutebiller i jordbærfelt og deira naturlege vertplanter. Forskning og Forsøk i Landbruket 33(1): 1-11
Hesjedal, K. 1982. Livssyklus og formeiringsevne hos rotsnutebillearter i jordbærfelt. Forskning og Forsøk i Landbruket 33(3): 143-149.
Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.

Bilder


Knoppsnutebille (Foto: A. Staverløkk, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2025 NIBIO