Utskrift 03.12.2024 00:25
Eggene er ovale, hvite 0,35 x 0,15 mm. Larver er lysegrønne, fotløse og opptil 3,5 mm lange. Pupper er ovale, gråhvite og 2,5 mm, derav det norske navnet. Voksne minerfluer er gulhvite på undersiden og gråsvarte på oversiden. De er 2-3 mm lange.
Hvitpuppeminerflue finnes i Sør-Norge opptil Stjørdal.
Hvitpuppeminerflue har mange vertplanter i familien kurvplantefamilien (Asteraceae). Den er svært polyfag, men er størst problem i salat og krysantemum.
Voksen minerfluehunn stikker eggene inn i bladene. Fra eggene klekker larvene som gnager ganger (minér) inne i bladplatene, hvor de tilslutt forpupper seg innerst i en bladminen. Optimal utviklingstemperatur er 20-25 ºC, hvor de kan ha mange generasjoner per sesong.
Utviklingstid for hvitpuppeminerfluer ved 20 ºC:
Voksne minerfluehunner har næringsgnag og lager eggleggingsstikk i bladene. Disse kan sees som små gulhvite prikker på bladoversiden. Larvene klekker fra eggene og spiser opp vevet innenfor ytterhuden og etterlater seg ganger i bladene, som kalles bladminér. Disse er synlige utenfra som slyngende hvite ganger eller tunneler. Inne i minéne sees ofte en brun stripe med ekskrementrester etter larvene. Bladminéne svekker ofte prydverdien til plantene og kan gjøre plantene usalgbare.
På enkeltplanter kan blader med minér fjernes for hånd og destrueres med lukket brenning eller kompostering. I kommersielle felt kan det sprøytes med et kjemisk skadedyrmiddel godkjent mot minerfluer (se Plantevernguiden.no).
Andersen, A. 2018. On the Agromyzidae (Diptera) in Norway, Part IV. Norwegian Journal of Entomology 65: page 32-48.
Publisert 21. september 2020
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO