NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 03.12.2024 00:25


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Tovinger        Fluer        Minerfluer        Kålminerflue

Kålminerflue

Phytomyza rufipes

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
Før november 2013
Kålminerflue har liten økonomiske betydning i Norge, men den kan av og til gjøre en del skade lokalt. Larvene minerer først en smal gang til den nærmeste bladnerven og deretter videre til hovednerven, slik at hele bladet kan visne. På unge planter kan larvene gå helt inn i hovedstengelen, og hele planter kan da bli ødelagt.

Utseende

De voksne fluene er 3-4 mm lange, gulgrå og har gulbrune bein. Larvene er hvite og blir 6 mm lange. De har små pigger foran på hvert ledd og bakre åndehull (spirakler) på et par korte utvekster. Puppen er brun og 4 mm lang.

Utbredelse

Kålminerflue er utbredt i Sør-Norge.

Vertplanter

Korblomstrete, spesielt hodekål og blomkål.

Livssyklus

Det er to generasjoner pr. år. Kålminerflue overvintrer som puppe i jorda og klekker i slutten av mai. Under eggleggingen foretar hunnen stikk i epidermis med eggleggingsbrodden og suger opp plantesaften som tyter ut, som næring. Slike små hull finnes i bladene nær eggleggingsstedene. Eggene stikkes inn i epidermis, særlig langs kanten eller inntil nervene vanligvis på undersiden av bladene. Larvene minerer i bladene og bladnervene. Den fullvoksne larven lager seg et utgangshull og kryper ut og forpupper seg i jorda eller mellom bladene. Den kan også forpuppe seg i minegangen.

Skadevirkninger

Larvene minerer først en smal gang til den nærmeste bladnerven og videre til hovednerven. Denne kan inneholde mange larver, og hele bladet kan visne. På unge planter kan larvene gå helt inn til hovedstengelen, og hele planter kan da bli ødelagt. Symptomene kan minne om skade av kålstengelsnutebille, men ved å ta ut larven kan man lett bestemme hvilket skadedyr som er på ferde.

Bekjempelse

Det er vanligvis ikke nødvendig med kjemisk bekjempelse.

                          Oppdatert 22. februar 2011


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO