NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 23.11.2024 10:46


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Tovinger        Fluer        Minerfluer        Liriomyza-arter

Liriomyza-arter

Liriomyza spp

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Anette Sundbye
OPPDATERT:
22. september 2020
I slekten Liriomyza finnes det minst 28 arter i Norge, bl.a. Liriomyza bryoniae som angriper tomatblader og Liriomyza flaveola som er vanlig i gras. I tillegg er tre Liriomyza-arter karanteskadegjørere. Dette er floridaminérflue (Liriomyza trifolii), sør-amerikansk minérflue (Liriomyza huidobrensis) og grønnsakminérflue (Liriomyza sativae). De kan forårsake stor skade i mange veksthus- og planteskolekulturer og er vanskelige å bekjempe på grunn av resistens mot plantevernmidler. Karanteneskadegjørerne er ikke etablert i Norge. Angrep viser seg ved at det observeres små fluer med gul prikk på ryggen. I tillegg sees små runde, hvite prikker på oversiden av bladene, og hvite slyngende miner (ganger) på bladene.

Utseende

De voksne fluene er 2-3 mm lange. Kroppen er svart og gul med en karakteristisk gul flekk på ryggen. Fullvoksne larver av floridaminérflue og grønnsakminérflue er 2-3 mm lange og sterkt gule. Larvene til søramerikansk minérflue er kremfargede. Puppene er 2-3 mm lange, gulbrune til brune og tønneformede. Sikker identifikasjon av minérfluer kan bare gjøres av fageksperter, f.eks. ved Planteklinikken.

Utbredelse

Grønnsakminérflue er ikke påvist i Europa, men er vanlig i andre deler av verden. Floridaminérflue og søramerikansk minérflue finnes i mange land og har vært påvist i norske gartnerier noen få ganger siden 1980. De har kommet til Norge med importert plantemateriale, men har hver gang blitt utryddet.

Risikoen er stor for å få inn minérfluer med importerte småplanter og snittblomster m.m. Minérfluene er ikke godt tilpasset til å overleve en norsk vinter, men de kan leve utendørs i varme perioder om sommeren på for  eksempel salat, kålvekster, potet, sommerblomster og mange ville vekster.

Vertplanter

En lang rekke av våre økonomiske viktige veksthuskulturer kan angripes. Planter i belgvekstfamilien, korsblomstfamilien, kurvplantefamilien og søtvierfamilien er spesielt utsatt. Funn i Norge har vært på agurk, brudeslør, Gerbera, krysantemum og sommerblomster (særlig Dahlia, Dianthus, Petunia, Primula, Tagetes og Verbena). Andre kulturer som er utsatt er bl.a. salat, tomat, Aster, Eustoma, Osteospermum og Viola.

Livssyklus

De voksne fluene er aktive flygere, og tar til seg næring ved å suge nektar eller stikke hull på bladene og suge i seg plantesaft. Egg legges i ca. 10 % av disse næringsstikkene. En minérfluehunn kan legge 25-600 egg. Larvene gnager miner (ganger) inne i bladet og lever der gjennom hele larveperioden. Når larvene er fullt utvokst, gnager de et snitt i minen og kryper ut på bladet. De forpupper seg enten på bladet, eller slipper seg ned på vekstmediet og forpupper seg der. Ved temperaturer mellom 20-30 °C tar hele livssyklusen 2-4 uker.

Egg og larver spres med plantemateriale. Pupper og voksne minerfluer spres med plantemateriale, vekstmedium, planteavfall og emballasje som ikke er rengjort.

Symptomer/skade

Nærings- og eggleggingsstikk sees som små, runde og hvite prikker (0,13-0,15 mm i diameter). Disse finnes ofte i grupper på bladoverflaten, gjerne langs kanten. Larvene lager uregelmessig slyngende miner (ganger) på over- eller undersiden av bladene. Minene er hvite, ofte med brune og/eller svarte partier, og har gjerne en stripe av mørke ekskrementer i midten.

Minene til floridaminérflue slynger seg sterkere enn de andre og er tett oppkveilet. De finnes oftest langs bladkanten og ut mot spissen av bladet.

Minene til søramerikansk minérflue finnes ofte mer på midten av bladet og ned mot bladstilken. De følger gjerne bladnervene, både på over- og undersiden av bladet.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

For å unngå angrep er det viktig med forebyggende tiltak:

  • Bruk friske småplanter
  • Isoler og overvåk innkjøpt, særlig importert, plantemateriale i minst 2 uker
  • Ha strenge rutiner for stell og avfallshåndtering
  • Hold plantemottak og produksjonsavdelinger adskilt
  • Unngå transport av plantemateriale sammen med planter av ukjent opprinnelse
Ved overvåking av plantemateriale er det viktig å se etter nærings- og eggleggingsstikk og miner. De finnes først på yngre blad, og deretter på blad av alle aldre. Små bladminer er vanskelig å se. Når bladene holdes opp mot lyset blir minene tydeligere. Pupper kan finnes på bladene, i organisk vekstmedium eller i planteavfall. Gule limfeller kan henges opp over kulturen for å fange eventuelle voksne minerfluer.

Meldeplikt

Matloven og forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere pålegger eier eller bruker av eiendom straks å melde fra til Mattilsynet om kjennskap til, eller mistanke om angrep av floridaminérflue, sør-amerikansk minérflue og grønnsakminérflue. Planteklinikken (NIBIO) varsler Mattilsynet om funn ved sikker identifisering av karanteneskadegjører.

Tiltak

Ved angrep av minérfluer kan Mattilsynet pålegge tiltak for å bekjempe og hindre videre spredning. Slike tiltak kan være:

  • Restriksjoner på omsetning av planter og plantedeler som anses smittet
  • Destruksjon av smittede planter og planteavfall, plast, emballasje og lignende fra arealer der det har forekommet smitte
  • Gjennomføring av et rengjørings- og desinfeksjonsprogram
  • Kjemisk bekjempelse på særskilte vilkår gitt av Mattilsynet
  • Gjennomføring av et overvåkningsprogram

Litteratur

Andersen, A. 2016. On the Agromyzidae (Diptera) in Norway, Part III. Norwegian Journal of Entomology 63: 71-95.

Andersen, A. 2018. On the Agromyzidae (Diptera) in Norway, Part IV. Norwegian Journal of Entomology 65: 32-48.

Johansen, N.S. 2005. Liriomyza - minerfluer. Infoserie om karanteneskadegjørere. Mattilsynet. 4 pp.

                            Publisert 29. januar 2009

Bilder


Søramerikansk minérflue (Foto: E. Fløistad, Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO