NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 25.11.2024 18:15


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Bladlus        Gallebladlus        Bladlus på osp

Bladlus på osp

Pachypappa tremulae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Toril Sagen Eklo
OPPDATERT:
29. mars 2020

Denne bladlusarten, som er vertvekslende og som ikke har fått noe norsk navn, har osp (Populus tremula), som primærvert. Bladlusene suger om våren på unge skudd og bladstilker, som medfører at bladstilkene bøyer seg. Bladene vil derfor henge vertikalt med overflaten parallelt til skuddene. Dette kan ligne på reder og bladlusene kan enkelte år bli tallrike.

"Redene" de lager på primærverten blir besøkt av maur.

 

Utseende

Siden denne arten er vertvekslende er utseende forskjellig etter hvilken vert de finnes på. Vingede voksne individer på primærverten er oransje eller rødlig brun og dekket med voks. Antenner med 6 ledd, ryggrør som små porer eller helt usynlige. Størrelse 3,2-4,4 mm. Voksne bladlus på røtter på sekundærverten er hvite/gulhvite dekket med voks. Hode, antenner og bein er brune. Antennene har 5 ledd, de mangler ryggrør og størrelsen på lusa er 1,3-2,1 mm. Voksne vingede individer på sekundærverten er gulgrønn med grått vokslag/pudder. Antenner har 6 ledd og de mangler ryggrør. De er 1,2-2,7 mm. 

 

Utbredelse

På østlig del av landet.

 

Vertplanter

Den er vertvekslende, med Poppel (Populus tremula) som primærvert, og gran (Picea abies) som sekundærvert. Bladlusas syklus starter over jorden for så etter hvert å søke ned til røttene på grantrærne.

 

Livssyklus

Om våren finnes stammødre på bark og korte skudd på primærverten. Nymfene danner vinger og de flyr over til sekundærverten, hvor de slår seg til rett over jordoverflaten, for så å krype ned i jorden og etablere seg på røttene til grantrærne. I september/oktober returnerer de til primærverten, men kan også overvintre på gran.

 

Skadevirkninger

De lager "reder" av bladene.

 

Bekjempelse

Det er alltid viktig å observere hvilke nyttedyr/ naturlige fiender, som for eksempel blomsterfluelarver, gallmygg, marihøner m.fl., som er til stedet sammen med skadedyret. Når det gjelder bladlus generelt for private dyrkere er det få eller ingen kjemiske midler å bruke. Hobbypreparatene på markedet har svak virkning, så den beste bekjempelse er å fjerne angrepne planter eller deler av planten som er angrepet. Lusa kan også spyles bort med vann med noe trykk eller vann blandet med grønnsåpe. Lus, som har vertveksling, flyr etter en tid over på sommerverten og trykket blir derfor ikke så stort på den enkelte planteart. Plantene får en pause før de igjen blir angrepet når lusa returnerer om høsten. Når det gjelder kommersiell dyrking og kjemiske midler er det alltid viktig å vite hvilke skadedyr og hvilken art som gjør skade. Se Plantevernguiden.no

 

Litteratur

Heie, O.E.The Aphidoidea(Hemiptera) of Fennoscandia and Denmark, Vol 9, pp 145-147

Blackman,R.L., Eastop,V.F.1994.Aphids on the World`s Trees. An Identification and Information Guide pp791-792

 

                             Publisert 16. januar 2009   

 

 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO