Utskrift 25.11.2024 18:15
Ripsrotlus er brede bladlus, ca. 2 mm lange på sekundærverten, med korte antenner. Vingeformet type på primærvert er ca. 2-3 mm. Ryggrørene er redusert til porelignende åpninger. Fargen varierer mye, grønnbrun til rødbrun, som regel vil ripsrotlus være delvis dekket av et lag hvit voks.
Den er vanlig utbredt i Sør-Norge til sørlige deler av Nordland.
Alm som primærvert og Ribes-arter (hovedsakelig Rips) som sekundærvert.
Ripsrotlus er en holosyklisk art, dvs. den veksler med kjønnet og ukjønnet formering, og det er befruktete egg som overvintrer. Det er også en vertvekslende art, med alm som primærvert og Ribes-arter som sekundærvert.
På alm fører saftsugingen om våren til at bladene ruller seg innover, som et kremmerhus.
Ribes-artene blir angrepet i rothalsen og røttene, noe som gir et blåhvitt ullent belegg. Dette svekker plantene og de kan få symptomer som ligner kaliummangel. Det gir brune bladkanter.
Ripsrotlusa kan bekjempes med kjemiske midler. Systemiske midler er spesielt effektive mot bladlus, men husk at kjemiske midler kan skade eventuelle nyttedyr i kulturen.
Heie, O.E. 1980, Heie, O.E. 1994. The Aphidoidea (Hemiptera) of Fennoscandia and Denmark. I: p. 128-130.
Hofsvang, T. 2012. Det store norske leksikon.
Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: p. 6-33.
Publisert 16. januar 2009
Ripsrotlus på alm (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
Ripsrotlus på alm (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO