Tropeengmott

Utseende

Voksne sommerfugler har et vingespenn på 9-12 mm. Forvingene har mønster i ulike nyanser av brunt og har to tydelige, kremhvite linjer på tvers av forvingene. Den ytterste (distale) linja har en tydelig V-formet markering som peker ut mot vingenes ytterkant (derav kallenavnet «vinkelpyralide»). Hode, antenner og kropp er brune. Hvert kroppsledd har en kremfarget ring. Beina er lyst brune. Bakkroppen er lang og smal, spesielt hos hannene. Når sommerfuglen sitter stille, danner hodet og forvingene en trekant og den bakerste delen av bakkroppen er bøyd rett oppover i en bratt vinkel.

Eggene er ca. 0.5-0.7 mm i diameter, lakserosa til rødlige, nesten runde og litt flattrykte. De legges enkeltvis eller i små grupper på opptil 10 egg der eggene delvis overlapper hverandre som takstein. Eggene mørkner når de modnes.

Nyklekte larver er ca. 1.5 mm lange, med skinnende svart hode og lakserosa kropp som har mange grå flekker med svarte hår. Larvene blir opptil 20-30 mm lange når de er fullt utvokst, og skifter etter hvert farge til kremhvit og skittenhvit. Larvehuden kan bli nesten gjennomsiktig slik at fargen på maten de har spist sees igjennom huden. Hodekapselen til eldre larver er mørkebrun til nesten svart. Det første leddet bak hodet har en mørkebrun, hard (kitinisert) plate. De to neste leddene har grupper av 4 mørkebrune flekker med svarte hår på hver ryggside. Resten av kroppsleddene har parvise mørke flekker med svarte hår på ryggen.

Puppen er omgitt av en 15-19 mm lang kokong av løst sammenspunnet materiale med jordpartikler og/eller planterester. Selve puppen er gulbrun og 9-12 mm lang. Den mørkner når det nærmer seg klekking.

Utbredelse

Tropeengmott kommer opprinnelig fra myrlendte områder rundt Middelhavet og Kanariøyene. Derfra har arten spredt seg til store deler av Europa og Afrika, østover i Asia og til Nord-, Mellom- og Sør-Amerika. I Norge ble arten første gang registrert i norsk natur på Nesodden i Akershus 1982, og har siden blitt observert på Østlandet, langs kysten til Bergen og fra Trøndelag og nordover til Troms. Tropeengmott kan antakelig ikke overleve vintrene i Norge, og observasjonene ute i naturen knyttes til migrasjon av sommerfugler fra sørligere land og rømlinger fra norske bedrifter som produserer og omsetter planter som er angrepet av disse sommerfuglene. Det rapporteres imidlertid at arten er etablert og reproduserer seg i Sverige.

De voksne sommerfuglene er gode flygere og kan fly opp til 100 km. De tiltrekkes av lys og duft av vertplanter og kan fly inn gjennom lufteluker o.a. åpninger i veksthus hvor de kan de leve og formere seg hele året. Sommerfuglene er aktive om natte og sprer rundt i veksthuset da, men de kan også forstyrres under arbeid i plantekulturen på dagtid og fly over til nye planter.

Egg, larver og pupper av tropeengmott kan spres med planter i handelen, både med formeringsmateriale og ferdigvare. Egg, larver og pupper kan også følge med friske urter og grønnsaker, frukt og snittblomster. Larver, pupper og voksne kan være gjemt i emballasje og konteinere (tabell 1).

Vertplanter

Larvene til Tropeengmott er svært polyfage og kan leve på planter fra minst 40 ulike plantefamilier innen akvatiske prydplanter og andre prydplanter, grønnsaker, urter, ugras og ville vekster (tabell 2). Ifølge litteraturen er Begonia, Cyclamen, Eustoma, Lisianthus, Euphorbia pulcherrima (julestjerne), Kalanchoe og akvatiske planter blant de mest utsatte kulturene. I England er arten funnet bl.a. på importerte planter av Heuchera og Sambucus for videre dyrking og i Norge på importert Amaryllis.

Biologi

De voksne sommerfuglhunnene oppsøker aktivt plantene for å spise pollen og nektar og legge egg. Hver voksen hunn kan legge rundt 200 egg som de foretrekker å legge nederst på planta der det fuktigst. Eggene kan finnes på både over- og undersiden av de nederste bladene og de ligger ofte inntil bladnervene. Eggene kan også finnes nederst på stengelen, ved røttene og i det øverste laget av vekstmediet. Det er også rapportert at egg kan legges på frukter som henger lavt og på veksthusinnredningen.

Larvene foretrekker å oppholde seg der det er fuktig. De gjemmer seg gjerne i plantene og spinner ofte et beskyttende spinn rundt seg. På lave, kompakte planter med røtter nært overflata av vekstmediet finnes larvene ofte på de nederste bladene og på overflatiske røtter. I tett plantebestand kan larvene gå høyere opp i plantene hvis det er fuktig nok der. Larvene kan spise på både levende planter og plantemateriale under nedbryting. Unge og eldre larver spiser på knopper, blomster og blader. Eldre larver kan også bore seg inn i stengler, stammer og frukter og kan gjemme seg mellom visnende blader og i planteavfall på vekstmediet.  Når larvene har fullført siste stadium, forpupper de seg inne i en kokong av spinn. Kokongene med pupper finnes oftest mellom plantas nederst blader, nede i vekstmediet eller på andre passende og gjerne fuktige steder nær plantene, og er ofte dekket av larvefrass eller jordpartikler.

Utviklingstiden er temperaturavhengig. Ved 20°C er den 4-9 dager for egg, 3-4 uker for larver og 1-2 uker for pupper. Det vil si at utviklingen fra egg til voksen tar mellom ca. 5 og 7 uker. De voksne lever 1-2 uker og hunnene legger egg i mesteparten av levetiden. På friland i varme områder har tropeengmott 2 generasjoner per år, men i Nord-Europa rekker de bare å fullføre 1 generasjon i løpet av sommeren. I oppvarmede veksthus kan arten ha opptil 8-9 generasjoner per år.

Symptomer/skade

I Nord-Europa har tropeengmott opptrådt som skadedyr i kulturer som dyrkes i veksthus og plasttunneler siden 1980-årene. Larvene kan spise på vekstpunkt, blader, stengler, myke stammer og greiner, blomsterknopper, blomster, frukter og røtter på urteaktige og treaktige planter. De gnager hull og groper i de ulike plantedelene og etterlater seg spinn og ekskrementer. Hele blad kan bli spist opp når det er mange larver. Larver som spiser inne i stengler og stamme og på røttene ødelegger transporten av vann og næring i planta slik de visner og dør over angrepsstedet. Plantene kan gnages helt eller delvis av ved rotfestet. Sår etter larvenes gnagskade gjør plantene mer utsatt for angrep av bl.a. gråskimmel (Botrytis cinerea).

Større angrep kan føre til økonomisk tap i form av redusert kvalitet og verdi av plantene, og også tap av planter som ikke er salgsvare eller som visner og dør. Noen planter skades mer enn andre, som f.eks. Begonia og Kalanchoe. Roser ser ut til å tolerere angrep bedre hvis det ikke blir for mange larver.

Bekjempelse

Siden egg, larver og pupper befinner seg så skjult på plantene er det utfordrende både å oppdage begynnende angrep og få god effekt av bekjempelsestiltak. Forebyggende tiltak, god overvåking og tidlig innsats ved angrep derfor svært viktig.

Forebygging: For å unngå å få inn tropeengmott med innkjøpte planter må de undersøkes nøye ved mottak. Se etter egg, larver, pupper og voksne sommerfugler, i tillegg til symptomer på larvegnag og spinn. Se spesielt nøye etter på alle de nederste delene av planta, de grunneste røttene og i det øverste laget av vekstmediet. Funn av hullgnag, grop-gnag, «ete-tunneler» på bladene eller i vekstmediet, kan tyde på at plantene kan være angrepet. Det samme gjelder hvis det er ekskrementer og blader med rester av spinn, eller blader som er spunnet sammen. Hull på stengler, frukter, belger og røtter kan også tyde på at larver kan finnes inne i disse plantedelene.

Om sommeren kan nett i lufteluker o.a. andre åpninger i veksthuset hindre innflyging av voksne sommerfugler fra friland.

Overvåking: Foreta ofte og grundig inspeksjon av plantene gjennom hele produksjonsforløpet. Sjekk også i og rundt potter o.a. dyrkingsbeholdere fordi larver og pupper kan ligge i det øvre del av vekstmediet, mellom vekstmediet og potteveggen, under pottene og i planteavfall rundt plantene.

Bruk limfeller, lysfeller med UV og blått lys eller feromonfeller for å oppdage voksne sommerfugler og følge med på populasjonsutviklingen. Det finnes flere felletyper i handelen.

Kulturtiltak: Fjern angrepne planter med egg, larver og pupper så fort de oppdages for å stoppe eller forsinke oppformering av tropeengmott. Fjern planterester på vekstmediet og rundt og under potter o.a. dyrkingskar. Planterestene kan trekke til seg sommerfugler som vil legge egg og kan være mat for larver og skjulested for larver og pupper. Fjern ugras for å hindre at tropeengmotten oppformerer seg der. Dette er spesielt viktig hvis ugraset vokser på fuktige steder (under bord, i og mellom bed, ved sluk, osv.). Alle tiltak som gjør plantebestandet mer luftig og mindre fuktig bidrar til at plantene blir mindre attraktive for egglegging. Derfor kan det være en fordel å fjerne de nederste bladene, særlig de som er i kontakt med vekstmediet, og at plantene ikke står for tett. Vær nøye med å rengjøre veksthuset og destruere alle planterester etter og mellom produksjonsomløpene.  

Biologisk bekjempelse: Det er flere nytteorganismer som kan brukes for å kontrollere tropeengmott. De dreper forskjellige stadier av sommerfuglen og har forskjellig bruksområde og klimakrav, så bruken må tilpasses i hvert tilfelle. Det kan være en fordel å kombinere nytteorganismer som spiser egg og larver.

Sprøyting med et preparat som inneholder toksin av Bacillus thuringiensis kan brukes mot små larver som lever fritt på plantene. For å få god effekt må preparatet dekke alle plantedelene larvene spiser på, og det er spesielt viktig med god dekning av de nederste plantedelene. Preparatet virker dårlig mot larver som er dekket av spinn, og har liten effekt mot larver som lever inne i plantene (i stengler, frukter, røtter, osv.).

Sprøyting eller vanning med entomopatogene nematoder (f.eks. Steinernema carpocapsae) kan gi god effekt, særlig ved høy fuktighet når nematodene kan søke seg aktivt fram til larver som ligger skjult i eller nær vekstmediet. Erfaringer fra Florida er at også Heterorhabditis bacteriophora kan ha effekt.

Laboratorieforsøk i Nederland har vist at jordboende rovmidd (bl.a. Stratiolaelaps scimitus syn. Hypoaspis miles) og rovbillen Dalothia coriaria (syn. Atheta coriaria) spiser egg og nyklekte larver av tropeengmott. Gulløyer (Chrysoperla carnea) foretrekker bladlus, men spiser også egg og unge larver av sommerfugler, særlig når det ikke er bladlus i kulturen. Rovtegen Macrolophus pygmaeus foretrekker mellus, men kan også spise sommerfuglegg.

Kjemiske midler: Siden egg, larver og pupper lever så skjult i plantemassen er det vanskelig å få god effekt av sprøyting av plantedelene som befinner seg over bakken. Ingen midler kan brukes i vekstmediet. Kjemisk behandling anbefales derfor kun i spesielle tilfeller når andre tiltak ikke gir god nok kontroll. Behandlingen må rettes mot helt unge larver fordi de er mest eksponert og sårbare. Evt. kan det behandles mot egg hvis det finnes godkjente ovicider (midler som virker på egg). Kartlegg hvor det er angrep i kulturen før evt. sprøyting. Vurder om det er tilstrekkelig å flekkbehandle kun de stedene der det er larverangrep i stedet for å sprøyte hele plantebestandet. Sørg for at plantevernmidlet dekker alle de nederste på plantene, inkludert begge bladsider. Midler som transporteres systemisk i planta, også til lavere blad og røtter, vil ha best virkning mot larver som skjuler seg i spinn, inne i stengler osv. Kombiner flekksprøytingen med nytteorganismer på resten av arealet.

Hvilke biologiske og kjemiske preparater som er godkjent i Norge endres over tid. Informasjon om godkjente biologiske og kjemiske preparater finnes her: Mattilsynets lister over godkjente midler.

Litteratur

CABI (2020). Duponhelia fovealis (Southern European marshland pyralid). CABI Compendium, https://www.cabidigitallibrary.org/doi/10.1079/cabicompendium.20168

GBIF (2024). Global Biodiversity Facility: Duponchelia fovealis. https://www.gbif.org/species/1879452

Slagsvold PK, Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Laugsand AE, Olberg S, Staverløkk A og Åström S (2023). Sommerfugler: Vurdering av tropeengmott Duponchelia fovealis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2180

SLU Artdatabanken: https://artfakta.se/taxa/216338/information

Stocks SD og Hodges A, 2018. Featured creatures – Duponchelia fovealis. Publication no. EENY-508. University of Florida. https://entnemdept.ufl.edu/creatures/veg/leps/european_pepper_moth.htm

Van der Ent S, Knapp M, Klapwijk J, Moerman E, van Schelt J, deWeert S, 2017. Knowing and recognizing. The biology of pests, diseases and their natural solutions. Koppert Biological Systems. 443 sider.

                                      Publisert: 13. desember 2024