Utskrift 30.10.2024 01:21
Voksne årenebbmott er 9-12 mm lange og har et vingespenn på 18–24 mm, men de hviler vanligvis med taklagte vinger. Forvingene er gylne sandbrune med stålgrå nyanser, hvor noen individer er lysere i fargen. Et felles kjennetegn er en C-formet tverrlinje mot bakkanten på hver forvinge. Forvingene avsluttes med en rad svarte prikker og gylne hårfrynser.
Larvene er opptil 1,7 cm lange med hvitgul kropp og rødbrunt fremoverrettet hode. Hvert kroppsledd har tynne svarte hår på ryggsiden. De har 3 par brystbein og 5 par vorteføtter.
Bilder av larver og voksne: https://ukmoths.org.uk/species/chrysoteuchia-culmella/
Arten kan forveksles med andre arter i familien gressmott (Crambidae) spesielt Agriphila straminella (blek nebbmott), men denne arten er mindre og voksne mangler den C-formete tverrlinjen på vingen.
Årenebbmott er vanlig i Sør-Norge og er påvist nord til og med Finnmark. Det er spesielt observert store angrep i grasmark i Rogaland sommeren 2018.
Arten har en generasjon i året. Voksne årenebbmott flyr fra midten av mai til august, men svermingen skjer hovedsakelig i juni-juli. De er nattaktive og blir tiltrukket av lyskilder. Om dagen hviler de vanligvis opp-ned på grasstenglene, dvs. med hodet nedover og bakparten opp. De legger egg på vertsplantene og larvene finnes i august-september. Larvene overvintrer i en kokong i jorda før de forpupper seg i april-mai. De trives spesielt godt i sur jord.
Ulike grasarter, særlig Poa- og Festuca-slekta som f.eks. markrapp og engsvingel.
Larvene spiser på grasstengler, vanligvis ved basis av plantene enten over eller like under jordoverflaten. De lager ikke spinn. I alvorlige tilfeller med kraftige angrep kan larvene forårsake skade i form av vissent gras, ofte flekkvis på flere dekar med grasmark. Parallelle angrep av andre skadedyr i gras, som f.eks. oldenborrer og stankelbein kan medføre økt skadeomfang.
Det finnes ingen godkjente plantevernmidler mot sommerfugllarver og årenebbmott i grasmark. Gjentatt jordbearbeiding straks skadene observeres kan gi noe kontroll. I så tilfelle bør det øverste graslaget vendes i flere omganger slik at larvene får reduserte levevilkår. Jordbearbeidingen bør utføres når larvene og evt. puppene finnes i jordsjiktet, dvs. fra august til april-mai. Det kan også henges opp lysfeller for fangst og overvåking av voksne individer fra midten av mai til august. Eventuell såing med nytt gras bør uføres når faren for nye angrep er redusert.
Artsdatabanken 2018. Årenebbmott Chrysoteuchia culmella (Linnaeus, 1758). https://artsdatabanken.no/Taxon/Chrysoteuchia%20culmella/46342
Amsel, H. G., F. Gregor & H. Reisser 1966. Microlepidoptera Palaearctica - Erster Band Crambinae. Published by Georg Fromme & Co, Wien. 369 s.
Emmet, A.M. (red.) 1988. A Field Guide to the Smaller British Lepidoptera. British Entomological & Natural History Society. 288 s.
Sterling, P. & M. Parsons 2012. Field Guide to the Micro-Moths of Great Britain and Ireland. British Wildlife Publishing. 416 s.
Publisert: 11. desember 2018
Larve av årenebbmott (Foto: B. Harstad, NLR)
Larve av årenebbmott (Foto: B. Harstad, NLR)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO