NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 30.10.2024 01:21


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Gressmott        Årenebbmott

Årenebbmott

Chrysoteuchia culmella

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Anette Sundbye
OPPDATERT:
7. januar 2019
Årenebbmott er en av de vanligste "grasmøll" artene i familien Crambidae. Larvene forårsaker skader i grasmark, spesielt i permanent beite og eng. Ved kraftige angrep kan larvene forårsake dødt eller døende gras over store områder. Arten opptrer og forårsaker skade i selskap med andre skadedyr i gras, som f.eks. oldenborrer og stankelbein.
  • Larve av årenebbmott (Foto: B. Harstad, NLR)
  • Larve av årenebbmott (Foto: B. Harstad, NLR)

Utseende

Voksne årenebbmott er 9-12 mm lange og har et vingespenn på 18–24 mm, men de hviler vanligvis med taklagte vinger. Forvingene er gylne sandbrune med stålgrå nyanser, hvor noen individer er lysere i fargen. Et felles kjennetegn er en C-formet tverrlinje mot bakkanten på hver forvinge. Forvingene avsluttes med en rad svarte prikker og gylne hårfrynser.

Larvene er opptil 1,7 cm lange med hvitgul kropp og rødbrunt fremoverrettet hode. Hvert kroppsledd har tynne svarte hår på ryggsiden. De har 3 par brystbein og 5 par vorteføtter.

Bilder av larver og voksne: https://ukmoths.org.uk/species/chrysoteuchia-culmella/

Forveksling

Arten kan forveksles med andre arter i familien gressmott (Crambidae) spesielt Agriphila straminella (blek nebbmott), men denne arten er mindre og voksne mangler den C-formete tverrlinjen på vingen.

Utbredelse

Årenebbmott er vanlig i Sør-Norge og er påvist nord til og med Finnmark. Det er spesielt observert store angrep i grasmark i Rogaland sommeren 2018.

Biologi

Arten har en generasjon i året. Voksne årenebbmott flyr fra midten av mai til august, men svermingen skjer hovedsakelig i juni-juli. De er nattaktive og blir tiltrukket av lyskilder. Om dagen hviler de vanligvis opp-ned på grasstenglene, dvs. med hodet nedover og bakparten opp. De legger egg på vertsplantene og larvene finnes i august-september. Larvene overvintrer i en kokong i jorda før de forpupper seg i april-mai. De trives spesielt godt i sur jord.

Vertplanter

Ulike grasarter, særlig Poa- og Festuca-slekta som f.eks. markrapp og engsvingel.

Symptomer/skade

Larvene spiser på grasstengler, vanligvis ved basis av plantene enten over eller like under jordoverflaten. De lager ikke spinn. I alvorlige tilfeller med kraftige angrep kan larvene forårsake skade i form av vissent gras, ofte flekkvis på flere dekar med grasmark. Parallelle angrep av andre skadedyr i gras, som f.eks. oldenborrer og stankelbein kan medføre økt skadeomfang.

Tiltak

Det finnes ingen godkjente plantevernmidler mot sommerfugllarver og årenebbmott i grasmark. Gjentatt jordbearbeiding straks skadene observeres kan gi noe kontroll. I så tilfelle bør det øverste graslaget vendes i flere omganger slik at larvene får reduserte levevilkår. Jordbearbeidingen bør utføres når larvene og evt. puppene finnes i jordsjiktet, dvs. fra august til april-mai. Det kan også henges opp lysfeller for fangst og overvåking av voksne individer fra midten av mai til august. Eventuell såing med nytt gras bør uføres når faren for nye angrep er redusert.

Litteratur

Artsdatabanken 2018. Årenebbmott Chrysoteuchia culmella (Linnaeus, 1758). https://artsdatabanken.no/Taxon/Chrysoteuchia%20culmella/46342

Amsel, H. G., F. Gregor & H. Reisser 1966. Microlepidoptera Palaearctica - Erster Band Crambinae. Published by Georg Fromme & Co, Wien. 369 s.

Emmet, A.M. (red.) 1988. A Field Guide to the Smaller British Lepidoptera. British Entomological & Natural History Society. 288 s.

Sterling, P. & M. Parsons 2012. Field Guide to the Micro-Moths of Great Britain and Ireland. British Wildlife Publishing. 416 s.

          Publisert: 11. desember 2018

 

Bilder


Larve av årenebbmott (Foto: B. Harstad, NLR)


Larve av årenebbmott (Foto: B. Harstad, NLR)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO