NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.11.2024 03:26


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Rosefamilien        Rynkerose

Rynkerose

Rosa rugosa

SKREVET AV:
Wiktoria Kaczmarek-Derda
OPPDATERT:
11. oktober 2022
Rynkerose (Rosa rugosa) hører til rosefamilien (Rosaceae) og den biologiske gruppen flerårig vandrende med krypende jordstengler. Det er en fremmed art som kommer opprinnelig fra Nordøst-Asia og har kommet til Norge som prydbusk på begynnelsen av 1900-tallet. Rynkerose har vært hyppig brukt i beplantninger langs veier og jernbane, i parker og hager.

Rynkerose er oppført på Fremmedartslista 2018 og er vurdert å utgjøre en svært høy økologisk risiko. Rynkerose er også oppført på listen over de 100 mest invaderende artene (alle organismer) i Europa.

Utseende

Rynkerose er en ca. 2 m høy busk med grove skudd som er tett besatt med hårete torner av ulike størrelser. Bladene er mørkegrønne, litt blanke, med rynkete overflater. Blomstringen skjer i juni-august og blomstene er store (større enn hos alle de norske villrosene), sitter en til tre sammen på filthårete, noe bøyde skaft. Blomstene er ofte mørkrosa, men kan også forekomme i lysrosa eller hvit. Nypene er store, nesten kulerunde (ofte litt breiere enn lange).

 

Utbredelse

Rynkerose forekommer i hele Norge. Den er vanligst i kyst- og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge. Arten har også spredte forekomster langs kysten i Nord-Norge nord til Troms.

Betydning

Rynkerose vokser raskt og kan på få år danne store bestander som fortrenger hjemlige arter. Tette bestander av rynkerose ekspanderer inn i enkelte naturtyper fortrenger andre planter der arten etablerer seg. I risikovurderingen til Fremmedartslista 2018 ble arten vurdert til kategori Svært høy risiko (Elven m.fl. 2018) på grunn av stort invasjonspotensiale og høy økologisk effekt.

Spredning

Rynkerose formerer seg generativt med frø og vegetativt med deler av underjordiske jordstengler. Løsrevne deler av skudd kan også bidra til spredning, på land, men også i vann. Spredningen til nye steder skjer gjennom fugl som sprer frø, forflytting av jordmasser som inneholder både frø og vegetative deler, planteavfall dumpet i naturen, eller havstrømmer som frakter vegetative deler og nyper over store avstander.

 

Vokseplasser

Rynkerose er en meget tolerant plante og tåler salt, tørke og frost. Den har små krav til vokseplass og kan på få år danne store bestander på sand (bl.a. strandkanter), grus og stein, berg (strandberg), på dypere jord (gammel eng og grasmark), skrotemark (veikanter, jernbaneskråninger) osv.

 

Bekjempelse

Kartlegging
Før oppstart av tiltak mot rynkerose er det nyttig å vite omfanget av forekomsten, eller hvor mange forekomster som finnes innenfor området hvor tiltak skal gjennomføres.


Forebyggende, manuelle og mekaniske tiltak

Bekjempelse av etablerte forekomster av rynkerose er både dyrt og tidkrevende. Forebygging for å hindre videre spredning av arten er derfor et viktig tiltak. Bekjempelsestiltak må følges opp konsekvent over flere år hvis de skal ha effekt. Planteavfall må behandles med forsiktighet. Brenning av planteavfall på stedet kan være et godt alternativ dersom forekomsten er liten. Dersom brenning på stedet ikke kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte, må avfallet leveres som spesialavfall på avfallsmottak.

 

Litteratur

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Rynkerose. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 335, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Rosa rugosa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/154

Bilder


Rynkeroser kan danne tette bestand i stransoner (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Blomst og frukt på nyperose (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Rynkerose er tett besatt med hårete torner (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Rynkerose tåler mye og er ofte planta langs veier (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO