Bulkemispel

Forveksling

Bulkemispel kan forveksles med pilemispel (Cotoneaster salicifolius), dielsmispel (Cotoneaster dielsianus) eller blankmispel (Cotoneaster lucidus).

Utbredelse

Bulkemispel har sin naturlige utbredelse på det tibetanske platået og i den vestlige delen av Kina.
Bulkemispel sprer seg naturlig med frø og spres derfor fortsatt til nye områder, særlig til områder med lite skjøtsel.

Arten er en innført hagebusk i Norge, uvisst hvorfra. Arten ble første gang registrert som forvillet på Bygdøy i Oslo i 1938, på en plass der det fortsatt står en bestand med bulkemispel.

Arten er fullt etablert i norsk natur i alle fylker nord til Møre og Romsdal.

Kjennetegn

Bulkemispel er en busk i rosefamilien som kan bli opptil 5 m høy med svært sterk vekst og oppreiste greiner.

Blomster er samlet i 10–30 glatte beger, støvknapper av hvite støvbærere. Kronbladene er opprette og lyserøde.

Bladene er 3,5 til 8 cm lange, og eggformede-elliptiske «bulkete» i formen, som kommer av nedsenket nervenett i bladflaten. Bladene er ellers enkle, blanke og spisse i tuppen. Om våren er bladene fra rødbrune til lysegrønne, mens de blir mer og mer mørkegrønne utover i sommersesongen. Planten har ovale lyserøde frukter med en diameter på opptil 6-8 mm.

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Biologi

Frøene spres til nye vokseplasser med fugl. Planten spres også lokalt på grunn av rikelig fruktsetting og frøproduksjon. Frøene modnes om høsten fra slutten av august til desember og sitter ofte på planten store deler av det påfølgende året. Planter kan av og til spre seg gjennom stiklinger eller de kan vokse opp igjen fra kuttede stubber eller fra grunne røtter etter skade. Frøproduksjon varierer, men frøene produseres vanligvis fra plantene er 3 år gamle. Frøets levetid (frøbank) varierer også, men frø kan være levedyktige i opptil 5 år.

Skadevirkninger

Bulkemispel er vertsplante og svært utsatt for for en alvorlig plantesykdom (pærebrann). Bulkemispel er også en fremmed art som er vurdert å utgjøre svært høy økologisk risiko. Den fortrenger andre busker, etablerer et busksjikt i naturtyper som ikke naturlig har et slikt, og den kan konkurrere med hjemlige busker og trær. Fugler er viktigste kilde til spredning av bulkemispel til nye vokseplasser.

Vokseplasser

Bulkemispel etablerer seg i lysåpne habitater, f.eks. en lang rekke kratt- og skogtyper (som er tørre til friske, nokså næringsfattige til næringsrike og kalkrike). Den kan også etablere seg i skogkanter og på berg. Bulkemispel er en hardfør plante som tåler vintertemperaturer ned mot minus 20°C.

Bekjempelse

Mekaniske tiltak:

1. Luking: For unge planter kan håndluking være effektivt, spesielt når jorda er fuktig. Sørg for at hele rotsystemet fjernes for å forhindre gjenvekst.
2. Nedkapping: Å kutte busken ned til bakken kan redusere spredningen. Imidlertid krever denne metoden ofte gjentatt innsats, da planten kan vokse frem igjen fra stubber og røtter.
3. Rotkutting og graving: For større planter er det nødvendig å grave ut hele rotsystemet. Denne metoden er arbeidskrevende, men effektiv for langsiktig kontroll.

Kjemiske tiltak:

1. Ugrasmidler: Systemiske ugrasmidler som glyfosat kan brukes til å kontrollere bulkemispel. Disse ugrasmidlene bør påføres løvet eller kuttede stubber for å sikre at de når rotsystemet.
   a.    Bladpåføring: Påfør ugrasmiddel på bladene, og sørg for grundig dekning.
   b.    Stubbebehandling: Skjær busken nær bakken og påfør umiddelbart et glyfosatpreparat på kuttflaten for å forhindre gjenvekst.

Forebyggende tiltak:

1. Jorddekking: Et tykt lag med jorddekke på åpen jord, kan begrense nyspiring av bulkemispel.
2. Konkurransedyktig planting: Planting av ikke-invasive plantearter kombinert med tiltak mot bulkemispel kan bidra til å og redusere bulkemispels evne til å etablere seg og spre seg.

Integrert bekjempelse (IPV):
Ulike kontrollmetoder i en IPV-strategi mot bulkemispel kan omfatte:

• Innledende mekanisk fjerning av store planter.
• Oppfølging av kjemiske behandling på gjenvekst.
• Regelmessig overvåking for å oppdage og fjerne nye frøplanter.
• Planting av konkurransedyktige vegetasjon for å forhindre reetablering.

Overvåking og oppfølging:
Konsekvent overvåking og oppfølging er avgjørende for å sikre langsiktig kontroll. Inspiser området regelmessig for ny vekst og iverksett raske tiltak for å fjerne eventuelle nye planter.
Ved å bruke en kombinasjon av disse strategiene er det mulig å effektivt håndtere og redusere veksten og spredningen av bulkemispel i berørte områder.

For ytterligere informasjon om ulike ugrasmidler, søk i Mattilsynets oversikt over godkjente plantevernmidler.

Litteratur

Włodzimierz Seneta, Jakub Dolatowski: Dendrologia. Warszawa: Wydawnictwo Naukowe PWN, 2011, s. 265. ISBN 978-83-01-15369-4.

Nils. S. Melbøe, Arild Sletten, Venche Talgø, Juliana Perminow og Tor Einar Skog. Aksjon pærebrann 2021 - Rapport om overvåking, kartlegging og bekjempelse av pærebrann. Et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO. https://hdl.handle.net/11250/2996608

Lid, J., and D. T. Lid. "Norsk flora. 7 utgave, 3. opplaget ved R." Elven. Det Norske Samlaget, Oslo, Norway (2007).

Rothleutner, J. J., Contreras, R. N., Stockwell, V. O., & Owen, J. S. (2014). Screening Cotoneaster for Resistance to Fire Blight by Artificial Inoculation. HortScience horts, 49(12), 1480-1485. Retrieved Dec 23, 2024, from https://doi.org/10.21273/HORTSCI.49.12.1480

Davis, Spencer H., and J. L. Peterson. "Susceptibility of Cotoneasters to fire blight." Arboriculture & Urban Forestry (AUF) 2.5 (1976): 90-91. Susceptibility of cotoneasters to fire blight.

                              
                                        Publisert 19. februar 2025