NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 03.12.2024 01:16


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Viklere        Acleris gloverana

Acleris gloverana

Acleris gloverana

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Anette Sundbye
OPPDATERT:
30. september 2020
Acleris gloverana er en sommerfuglart og en karanteneskadegjører. Det vil si at den er forbudt å importere til Norge og at funn må rapporteres til Mattilsynet. Dersom arten påvises i Norge må det iverksettes tiltak som hindrer etablering og videre spredning. Viktigste vertsplanter er bartrær. Den er etablert i enkelte områder i Nord-Amerika, men ikke i Europa.

Forveksling

Acleris gloverana kan forveksles med Acleris variana.

Utseende

Eggene er gule, ovale, 0,9 x 0,5 mm, konvekse på oversiden, flat underside, og med en rutete overflate. Eggene blir flate etter klekking og kan forbli på nålene til sent på høsten eller året etter.

Larvenes hodekapsel kan variere mellom mørkebrun og svart. Brystbeina er mørkebrune, mens kroppen er gulgrønnl til lysegrønn. De blir opptil 11-15 mm i lengde.

Hannpuppen er 7-8,2 mm, mens hunnpuppen er 8-9 mm lang, 1,8-2 mm bred. Puppene er mørkebrune. Voksne hanner er 8,4-9,8 mm lange (mens A. variana er litt mindre, dvs. 7,5-8,4 mm) med stor variasjon i fargemønsteret på vingene. Vanligvis er grunnfargen grå, og med hvite bånd eller flekker. Ofte er forvingene mørkere og mer tydelig markert hos A. variana enn A. gloverana. Voksne hunner er 8,0-9,8 mm lange (mens A. variana er 7,5-9,1 mm) med tilsvarende fargemønster som hannene. Hunnene mangler hårtust på bakkroppen (mens hunnene til A. variana har hårtust).

Utbredelse

Acleris gloverana er oppført som karanteneart i Norge og i EPPO. Den er notert på EPPOs A1-liste, dvs. at den finnes utenfor EPPO. Den er etablert i enkelte områder i vestlige deler av Canada og USA, men ikke i Europa, og det er ingen eller få meldinger om påvisninger/funn i handel i Europa.

Voksne kan fly lange avstander, men sannsynligvis ikke mellom kontinenter. Internasjonal spredning kan forekomme som blindpassasjerer på vertsplanter. For eksempel kan egg på nålene passere grensene ubemerket. Det er relativt usannsynlig at arten vil innføres med plantemateriale, ettersom de har en tendens til å angripe eldre trær. Vanligvis er det yngre trær som importeres til Norge.

Biologi

Acleris gloverana fullfører én generasjon per år. Voksne er til stede fra slutten av juli til september. Hunner legger egg enkeltvis på undersiden av nåler i toppen av vertstrær. Egg overvintrer til våren etter, og larvene klekkes ut i midten av mai. Første larvestadium spiser inne i delvis åpne kopper. Andre og tredje larvestadium spinner sammen nåler til lite rede, mens det siste larvestadiet er frittlevende. Hannene og 50 % av hunnene fullfører 4 larvestadier, mens de resterende hunnene fullfører 5 larvestadier. Puppestadiet forekommer mellom sammenspinnende nåler. Voksne utvikles etter ca. to uker.

Denne arten kan være et alvorlig skadedyr i skog, og store angrep kan dekke millioner av dekar. I kystskoger kan omfattende angrep av A. gloverana føre til opptil 50 % tre-dødelighet. Utbrudd har en tendens til å oppstå etter perioder med lite nedbør.

Vertplanter

I British Columbia i Canada, og i Alaska i USA, angriper A. gloverana hovedsakelig vestamerikansk hemlokk (Tsuga heterophylla), fjellhemlokk (Tsuga mertensiana) og edelgran (Abies) arter. Gran (Picea)-arter, lerk og douglasgran (Pseudotsuga menziesii) blir også angrepet. Disse artene er viktige trær i skog og grøntanlegg i EPPO regionen.

Symptomer/skade

Angrep av A. gloverana forårsaker spinn, gnagskader, misfarging, ekskrementer og nålefall. De delvis oppspiste nålene som er igjen på skuddene vil dø, noe som gir skogen et rødbrunt utseende mot slutten av juli. Denne misfarging er spesielt synlig i toppen av trekronene. Etter noen år kan toppskuddene dø, og sideskudd kan danne nye toppskudd. Trærne blir dermed ofte deformerte i veksten.

Tiltak

A. gloverana er en karanteneskadegjører som står oppført i vedlegg 1 til forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Vedlegg 1 er en liste over planteskadegjørere som det er forbudt å introdusere og spre i Norge. Det er meldeplikt for alle karanteneskadegjørere.

Funn eller mistanke om funn av A. gloverana må straks meldes til Mattilsynet. Mattilsynet iverksetter hastetiltak som hindrer etablering og videre spredning av A. gloverana. Spesielt bør importerte vertplanter undersøkes grundig for egg, larver, pupper og voksne individer av A. gloverana. Vanligvis må kulturen destrueres ved funn av karanteneskadegjørere.

Det er lav risiko og lite sannsynlig at A. gloverana vil etablere seg i Norge, ettersom den er sjeldent påvist og ikke etablert i Europa. Men det er vurdert middels risiko dersom skadegjøreren etableres, ettersom det er usikkert hvilke konsekvenser et angrep av A. gloverana vil kunne ha for bartrær i norsk skogbruk. Dersom arten etablerer seg, kan eventuell bekjempelse vise seg å være vanskelig og lite effektivt.

Litteratur

EPPO 2019. Acleris gloverana (ACLRGL). https://gd.eppo.int/taxon/ACLRGL

Mattilsynet 2010. Tilsyn med planter, planteprodukter og vegetabilsk mat. En tilstandsbeskrivelse. Rapport – versjon 5. juli 2010.

Plantwise 2019. Western blackheaded budworm - Acleris gloverana. CAB International, Wallingford, UK. https://www.plantwise.org/knowledgebank/datasheet/2715

Gilligan, T. M. & M. E. Epstein. 2014. TortAI, Tortricids of Agricultural Importance to the United States (Lepidoptera: Tortricidae). Identification Technology Program (ITP), USDA/APHIS/PPQ/CPHST. http://idtools.org/id/leps/tortai/Acleris_gloverana.htm


                        Publisert 23. september 2020


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO