Lodnefaks

Forveksling

Lodnefaks kan forveksles med rugfaks.
Lodnefaks: Blad grågrønne, bladslirer lodne. Kanten på inneragnene er jevnt avrundet mot toppen (Lid og Lid 2005b).
Rugfaks: Blad lysegrønne, spredt langhåret, bladslirer oftest snaue. Kanten på inneragnene bøyd omkring den trinne frukten (Lid og Lid 2005a).

Kjennetegn

Den voksne lodnefaks-planten er 25-90 cm høy med trevlerot. Hele planten er kledd med myke, gråhvite hår, og får derved et loddent utseende.  

Strået er nedliggende eller opprett, tynt eller forholdsvis kraftig.

Bladene er 2-7 mm breie med 3 nerver, jevnt tilspisset, slappe og grågrønne. Slirehinnen er inntil 2,5 cm lang, hel, sjelden tannet. Bladører mangler. Bladsliren er rørformet, men sprekker snart opp.  

Planten har blomstene i topp med ca. 20 eggerunde småaks, hvert med 8-12 blomster. Toppen er åpen og opprett til å begynne med, seinere sammenklemt og nikkende. Skaftet er oftest kortere enn småakset Ytteragnene er ulike lange, den nedre eggformet-avlang med 3-7 nerver, den øvre er eggformet med 5-7 nerver og lengst. Inneragnene er eggformet med 7-9 tydelige nerver og et 5-10 cm langt snerp som er festet like nedenfor toppen. Forbladet er litt kortere enn inneragnene, kjølene er korthåret. Blomstene er tvekjønnet, med 3 støvbærere, 1 støvvei med 2 fjærformete arr.

Frukten er en nøtt tett omsluttet av inneragn og forblad, langstrakt, breiest mot toppen som er båtformet tilspisset med et innhakk, avsmalnende mot basis med skeivt avstumpet frøfeste, breit hesteskoformet i tverrsnitt. Fargen er gul til gråbrun. Selve nøtten er nærmest kileformet, men avrundet i toppen, fargen er brun.  

Fægri (1970): "Blant ugressfaksene har vi først og fremst den forholdsvis lille lodnefaks (B. mollis - synonym) med de karakteristiske, langstilkete, tilspisset eggformige småaksene".

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Lodnefaks lager bare en liten bladtust første året, men blomstrer og setter frø tidlig andre året (Fykse 2003).

Frøspiringen er god fra små dyp, 0-2 cm.

Blomstring i mai-juli.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 200 - 1800.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i grasmark, åkerland, langs veikanter og på avfallsplasser. Liker tørr jord. Vanlig lodnefaks (B. hordeaceus ssp. hordeaceus): Trolig hjemlig på tørrbakke og grunt jorddekt berg.

Nytte og skade

Opptrer som ugras i frøeng, åker og beite. Den vokser i bl.a. åkre med hvete- og vårbygg, hvor den konkurrerer om lys, vann og næring, og dermed reduserer kornavlingen, i både mengde og kvalitet. Lodnefaks-frøene kan også forurense kornavlingen. 

Utbredelse i Norge

Svært spredt nordover på Østlandet til Folldal i Hedmark, Vågå og Vang i Oppland, Hol og Vinje i Buskerud, nokså vanlig i kyst- og dalstrøk til Trøndelag, sjelden og tilfeldig videre til Tromsø i Troms og Sør-Varanger i Finnmark (Lid og Lid 2005b). 

Historikk

Arten var mye mer vanlig før enn nå, mest i engen - særlig i kyststrøk på Sør- og Østlandet. Finnes nå mest bare på avfallsplasser hist og her (Fykse 2003).

Bekjempelse

Lodnefaks (som rugfaks) kan bekjempes ved å hindre frøspredning og ved bruk av reine såvarer og ugrasrein gjødselTidlig slått av engen kan også hindre spredning av lodnefaks (Fykse 2003).

Det er ikke utført norske forsøk med kjemiske midler mot lodnefaks. Ifølge utenlandske opplysninger har pyroxsulam, florasulam og klokintocet-mexyl blitt foreslått mot lodnefaks (Bucchi et al., 2008). I tillegg har eddiksyre vist seg å gi god kontroll av lodnefaks (Young, 2004).

Ugrasmiddel med sulfonyl aminokarbonyl triazolinon virker mot lodnefaks i hvete når det påføres etter spiring mellom 1 til 2-bladsstadiet og skuddforlengelse (Scoggan et al., 1999). Propoksykarbazon-natrium kan også påføres etter spiring av ugras om våren (Amann, 2002). Dessuten kan midler mot bladfaks prøves mot lodnefaks. Hvilke ugrasmidler som er godkjent i Norge endres over tid. Informasjon om godkjente plantevernmidler inkludert etiketter med bruksveiledning finnes her: Mattilsynets lister over godkjente midler.

I VIPS-Ugras 2.0 kan du også få hjelp til planlegging og gjennomføring av ugrasbekjempelse.

Litteratur

Amann A, 2002. Propoxycarbazone-sodium - the chemical cornerstone of integrated brome-grass management in Germany. Pflanzenschutz-Nachrichten Bayer, 55(1):87-100.

Artsdatabanken 2024. Bromus hordeaceus. https://artsdatabanken.no/Taxon/_/99941

Bucchi R, Campagna G, Rapparini G, 2008. Efficacy of new post-emergence herbicides against Bromus mollis in wheat. (Verifica dell'attività di nuovi erbicidi di post-emergenza del frumento su Bromus mollis.) In: Giornate Fitopatologiche 2008, Cervia (RA), 12-14 marzo 2008, Volume 1 [ed. by Brunelli, A.]. Bologna, Italy: Università di Bologna, 407-412.

Dastgheib F. & Poole N. (2010). Seed biology of brome grass weeds (Bromus diandrus and B. hordeaceus) and effects of land management, “New Zealand Plant Protection” 63: 78-83

Fykse, H. 2003. Lodnefaks. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 44. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Faks. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 68. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Lodnefaks. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 228-230. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Lodnefaks. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 222-223, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005a. Rugfaks. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 1107, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005b. Lodnefaks. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 1109, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Scoggan AC, Santel HJ, Wollam JW, Rudolph RD, 1999. BAY MKH 6561: a new herbicide for grass and broadleaf weed control in cereals. 1999 Brighton crop protection conference: weeds. Proceedings of an international conference, Brighton, UK, 15-18 November 1999., Volume 1:93-98.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

Young SL, 2004. Natural product herbicides for control of annual vegetation along roadsides. Weed Technology, 18(3): 580-587.

                                        Publisert 14. januar 2011.