Utskrift 26.11.2024 23:10
Agurkgrønnmosaikkvirus (Cucumber green mottle mosaic virus, CGMMV) er et svært smittsomt virus som hører til i Tobamovirus-slekten (samme slekten som tomatmosaikkvirus). CGMMV infiserer planter tilhørende gresskarfamilien (Cucurbitaceae). Hos oss er CGMMV bare å finne som skadegjører i agurk. Agurkgrønnmosaikkvirus er relativt vanlig forekommende i agurk i Europa, mens viruset har hatt en begrenset utbredelse i andre nordiske land de siste 25 årene med under 10 kjente tilfeller i hvert av landene i denne perioden.
Etter at dette viruset ikke har vært funnet i Norge på over 20 år, har det nå dukket opp noen tilfeller av dette viruset i 2007 og 2008. CGMMV er vanskelig å bekjempe dersom en ikke gjør en grundig jobb for å bekjempe det.
CGMMV infiserer planter tilhørende gresskarfamilien (Cucurbitaceae). Hos oss er CGMMV bare å finne som skadegjører i agurk. CGMMV er påvist i mange land verden over - i andre land er det også påvist som skadegjører i vannmelon, melon og kalebass.
Infektiv plantesaft som tørker inn på klær, redskap og innredning kan føre smitte fra et hold til et annet og fra en sesong til en annen. Viruspartikler kan også holde seg infektive i jord og vann. Viruset kan overleve i 2-3 måneder som inntørket plantesaft. I jord og vann kan viruset beholde smitteevnen i flere år.
Agurkgrønnmosaikkvirus spres med mekanisk kontakt. Virus kan ikke trenge inn i uskadde planter, men dersom de ytre cellelagene på planta blir såret kan viruspartikler komme inn og starte en infeksjon. Er først noen planter i en agurkkultur blitt infisert, vil virus snart spres til de andre plantene ved kontakt plante til plante eller ved håndtering og stell av plantene.
En kjenner ikke til vektorer for agurkgrønnmosaikkvirus. Det vil si at det ikke er noen spredning av viruset ved bladlus, trips, etc.
Agurkgrønnmosaikkvirus kan ha flere mulige smitteveier inn til en veksthuskultur:
1) Frø.
Frøene har ikke ekte frøsmitte, dvs. kimen er ikke smittet, men frøskallet kan være infisert. Under spiringen kan derfor frøplanta smittes. Dette er en kjent smittevei. Frøsmitte skal imidlertid i dag være lite sannsynlig da alt agurkfrø blir varmebehandlet. Det må i så fall dreie seg om frøpartier som har vært for dårlig behandlet.
2) Infisert melon, vannmelon eller importert agurk.
Når det gjelder pepinomosaikkvirus i tomat har en både i Norge og Finland hatt mistanke om at smitte kan ha kommet fra importert tomat som har blitt håndtert og spist av folk som arbeider med plantene. En kan tenke seg en slik mulighet også når det gjelder CGMMV i agurk. Dersom en som håndterer agurkplantene har fått med seg smitte fra infisert, importert agurk eller vannmelon, kan denne virussmitten bli overført til agurkkulturen.
3) Gjenbruk av transportkasser
Transportkasser som også har vært brukt til mulig infisert agurk, kan ha blitt rengjort for dårlig og dermed hatt med seg smitte til gartneriet.
4) Folk
Gartneren sjøl, arbeidere, besøkende konsulenter eller folk som jobber med tekniske installasjoner kan bringe med seg smitte dersom de har besøkt et gartneri med CGMMV-infeksjon.
5) Innkjøp av infiserte småplanter
Dersom det kjøpes inn småplanter fra veksthus der CGMMV er forekommende, vil en løpe en stor risiko for å få inn smitte.
6) Vann og jord
Dersom infisert plantemateriale blir lagt i kompost kan dette medføre at avrenning og kompostjord vil være smittebærende. Agurkgrønnmosaikkvirus er svært smittsomt og plantesaft fra en smittet plante kan fortynnes ca 1 million ganger før smitten forsvinner, dvs. at 1 ml smittsom plantesaft må fortynnes i mer enn 1 m³ vann før smitteevnen forsvinner. Dersom smittede planter komposteres i nærheten av vannkilden for veksthuset, kan smitten komme inn igjen via vanningsvannet. Spredning kan også skje innen kulturen via en rennende næringsløsning.
Symptomene viser seg først som en svak nerveklaring ca. 2 uker etter infeksjon. De utvikler seg deretter til en grønn til mørkgrønn mosaikk. De mørke-grønne feltene er oftest langs nervene. Det er sterkest vekst i de mørke-grønne feltene slik at disse blir svært buklete. Det er viktig å se på yngre blad for å kunne se disse typiske symptomene. Symptomene på eldre blad kan være mer uspesifikke og ligne på næringsmangel eller fysiologiske skader.
Under ugunstige vekstforhold blir bladene deformerte og planten blir hemmet i veksten. Under gode vekstforhold kan plantene vokse fra angrepet og smitta planter kan bli nesten symptomløse. Avlingstapet avhenger dyrkingsforholdene og når plantene ble smittet.
Infeksjon på småplantestadiet kan sette ned avlinga 15-25%. Jo senere infeksjon finner sted, jo mindre blir avlingstapet. I intensive lyskulturer med forventet høyt avlingsnivå, kan skaden og avlingstapet bli svært betydelig.
Streng hygiene og forebyggende tiltak som beskrevet nedenfor er den eneste måten vi kan bekjempe agurkgrønnmosaikkvirus på.
Forebyggende tiltak
*Rent frø
Virus i frøkappen kan uskadeliggjøres ved at frøene legges i en 10% (vekt/volum) trinatriumfosfat (Na3PO4)-løsning i 20 min. eller at tørre frø varmebehandles, dvs. holdes ved 70°C i 2-4 dager. Dette kan utføres uten at spireevnen blir ødelagt. Frø av veksthusagurk blir rutinemessig varmebehandlet av frøleverandørene.
* Begrenset gjenbruk av transportkasser
Returkasser kan ha vært brukt til agurk, melon eller vannmelon som har vært infisert av CGMMV. Det er derfor viktig at disse kassene blir grundig rengjort og desinfisert før de går ut til gartneriene igjen. Dersom disse kassene tas ut i veksthusene kan en utsette seg for en smitterisiko. Disse kassene bør ikke brukes som høstekasser, men bare til ferdig filmet agurk.
*Opphold i dyrking kombinert med nedvasking og desinfeksjon
Et årlig opphold i dyrkinga kombinert med god renhold og desinfeksjon vil være et godt tiltak for å begrense omfang og skade av mange forskjellige skadedyr og sjukdommer, inklusivt agurkgrønnmosaikkvirus
*Tidlig diagnose
Det er viktig at dyrkere og konsulenter har godt kjennskap til symptomene slik at en kan oppdage nye tilfeller så tidlig som mulig og på den måten begrense skaden.
*God hygiene
- Fotbad ved inngangen med natriumlut, Virkon S eller tilsvarende.
- Overtrekksdress, hansker og egne sko til besøkende
- Eget personell i ulike avdelinger, særlig i småplantene
- Rutiner med håndvask før personellet starter arbeidet i kulturen
Tiltak ved funn av agurkgrønnmosaikkvirus
* Begrense spredning mellom hold og forskjellige veksthus
En bør legge opp stellet av kulturen slik at smittespredning blir så minimal som mulig i de tilfeller en har noe smitte i kulturen. En måte som kan brukes, er å dyppe hendene i skummet melk eller å sprøyte skummet melk på plantene. Dette reduserer smitteoverføringen fra plante til plante.
* Merk rekkene med infiserte planter. Stell disse til slutt.
* Rydde infiserte enkeltplanter
* Rydde og vaske veksthus
* Desinfeksjon
Både lav og høy pH inaktiverer viruspartiklene slik at både syrer og baser kan brukes som desinfeksjonsmidler på overflater og innredning etter at en har vasket godt. Dersom redskapen rengjøres grundig og deretter behandles med 3% Na3PO4 (pH 12) vil smitten bli så godt som eliminert. Klærne bør om mulig kokes.
* Jord og vekstmedia
Damping vil inaktivere virus i jord og på redskap og fast inventar der en kan få temperaturen opp i ca 100 °C. Dette er vanskelig å få til for større jordmengder. Eliminering av jordsmitte forutsetter derfor i praksis at dyrkingsmediet må skiftes.
* Opphold i dyrkinga
----------------
Agurkgrønnmosaikkvirus er et av de mest smittsomme virus vi kjenner til. Det er derfor er en utfordring å få til en god bekjempelse. Med godt kjennskap til symptomer, spredningsveier og mulige bekjempelsestiltak har vi imidlertid mulighet til å få til en vellykket kontroll av dette viruset.
Bioforsk Plantehelse har på forespørsel fra Mattilsynet utarbeidet et kort risikoanalyse til bruk i Mattilsynets vurdering av denne skadegjøreren.
Blystad, D.R. 2007. Agurkgrønnmosaikkvirus. Bioforsk Tema 2 (5): 1-3
Oppdatert 23. februar 2009
Agurkgrønnmosaikkvirus (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
Agurkgrønnmosaikkvirus (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
Agurkgrønnmosaikkvirus (Foto: D.-R. Blystad Bioforsk)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO