Utskrift 24.11.2024 17:20
Løkrust gir gul-oransje eller svarte små flekker eller striper på bladene av ulike løkarter. Soppen overlever primært på grønne plantedeler.
Rustsoppen P. allii er betraktet mer som et artskompleks enn som en enkel art og omfatter også P. porri og noen andre rustsopparter.
Løkrust kan finnes på de fleste løkarter, inkludert kepaløk, purre, hvitløk, vårløk, pipeløk og grasløk. De ulike rustsoppene innen artskomplekset har ulikt vertspekter. Noen deler løkrust i "purretyper" og "ikke-purretyper", hvor de første bare angriper purre, men ikke løk og omvendt. Norske undersøkelser fra slutten av 1970 tallet bekreftet dette. Smitte fra importert purre gav angrep på purre men ikke på grasløk eller kepaløk. Uredosporer fra grasløk gav angrep på grasløk og kepaløk, men ikke på purre.
Rustsoppen P. allii kan danne opptil fire sporetyper på samme vertplante, men i Norge er det bare uredosporene og teleutosporene som er vanlig, men aecidiesporer er påvist. Løkrust kan overvintre både som uredo- og teleutosporer. Under våre forhold er det vanlige at soppen bare overvintrer som uredosporer på grønt bladverk, og disse sporene er også de viktigste for spreding og sjukdomsutvikling. Sporene spres med vind over lange avstander og spirer i intervallet 5-25 oC, med optimum 12-21 oC. Uredosporene trenger minst 4 timer ved 97 % RF for å spire, og mest infeksjon skjer ved 100 % RF og 10-15 oC. Temperaturer under 10 oC og over 20 oC hemmer sjukdomsutviklingen. Utvikling av løkrust fremmes av tette plantebestand og stressa planter (tørke, for fuktig, for mye N med mer).
Først dannes små hvite, runde eller avlange, flekker på bladene. Etter hvert som flekkene vokser (1-3 mm) dannes sporehoper som kommer ut av bladoverflata og utvikler en oransje masse av uredosporer (sommersporer). Seinere i sesongen kan det dannes mørke teleutosporer (vintersporer). Kraftige infeksjoner medfører at bladene gulner, visner og tørker inn.
Løkrust overlever primært på grønne plantedeler. Dersom en har hatt angrep av løkrust bør en forsikre seg om at overlevende planter etter vinteren destrueres. Vekstskifte vil redusere smittefaren fra overlevende smitta planter i åkeren som ikke er destruert. En bør også unngå å få inn smitte via import av purre eller andre løkarter. Behandling med enkelte fungicider har effekt mot løkrust.
Gjærum, H.B. 1972. Additional Norwegian Finds of Uredinales and Ustilaginales III. Norwegian Journal of Botany 19: 17-24.
Gjærum, H.B. & Langnes,R. 1981. Løk- og purrerust. Gartneryrket 71(17):482.
Schwartz, H.F. & Mohan, S.K. 2008. Compendium of onion and garlic diseases and pests. Second edition. The American Phytopathological Society, St. Paul, Minnesota, USA. 127 pp.
Løkrust (Foto: R. Langnes, Planteforsk)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO