NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 24.11.2024 17:20


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Stilksporesopp        Rustsopp        Pucciniaceae        Brunrust

Brunrust

Puccinia triticina

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Guro Brodal & Andrea Ficke
OPPDATERT:
5. august 2020
Brunrust i hvete vises som rustbrune «pulveraktige» sommersporehoper spredt utover bladene. Luftspredning av sporer til Norge fra sørligere land antas å være viktigste smittekilde hos oss, og videre spredning innen og mellom åkre skjer også med vind. Brunrust trives ved høyere temperatur enn gulrust. Dette kan bety at sjukdommen kan få større betydning i et framtidig varmere klima.  Brunrust er vanlig på hvete i Norge, men angrepene kommer vanligvis så seint i sesongen at det ikke har betydning for avlingsnivået. 

Vertplanter

Brunrust, forårsaket av soppen Puccinia triticina (synonym: P. recondita f.sp. tritici) angriper hvete og rughvete. En egen form er rapportert på spelthvete. Fra andre land er det kjent at soppen kan ha svært mange ulike raser (identifiseres ved å smitte sorter med ulike rasespesifikke resistensgener). Brunrust kan ha vertskifte med arter innen bl.a. frøstjerneslekta for gjennomføring av kjønna livssyklus, men det antas at kjønna formering har liten betydning.

Overlevelse og spredning

Rustsopper er avhengig av grønne, levende planter, dvs de kan ikke overleve på døde planterester eller i jorda. Eventuell overvintring av brunrust i høsthvete er ikke undersøkt i Norge, men regnes som viktigste smittekilde i andre land. Luftspredning av sporer til Norge fra sørligere land antas å være viktigste smittekilde hos oss, og videre spredning innen og mellom åkre skjer også med vind. Brunrust kan utvikle og spre seg i vekstsesongen ved ukjønna formering med uredosporer. Sporene spirer på fuktige blader ved temperatur omkring 20-25oC. Etter ca 7-10 dager utvikles nye sporehoper.  

Symptomer/skade

Brunrust vises som rustbrune «pulveraktige» sommersporehoper (uredosporer) spredt utover bladene. På unge blader kan angrep forveksles med gulrust som i begynnelsen også ses som spredte sporehoper utover bladflatene, men brunrust har noe mer rustbrune sporehoper enn gulrust som er lysere, mer oransjefarga og som etter hvert opptrer mer i striper. Ved sterke angrep kan mye av bladet dekkes av sporehopene, og angrep kan også forekomme på bladslirer og i aks. Utover høsten kan det dannes mørke vintersporehoper (teleutosporer).

Angrep av brunrust i Norge kommer oftest så seint i sesongen at det har liten eller ingen virkning på avlingsnivået. Brunrust trives ved høyere temperatur enn gulrust. Dette kan bety at sjukdommen kan få større betydning i et framtidig varmere klima. Ved eventuell overvintring i høsthvete etter milde vintre kan angrep komme tidlig og forårsake betydelige avlingstap.

Bekjempelse

Det er forskjell i kornsortenes mottakelighet for brunrust. Mottakelighet mot gulrust samsvarer ikke med mottakelighet mot brunrust. Rustsoppangrep kommer oftest seint i vekstsesongen, og kjemisk bekjempelse har foreløpig ikke vært nødvendig. Midler med effekt mot gulrust antas å ha effekt også mot brunrust.

Litteratur

Bolton MD, Kolmer JA, Garvin DF. 2008. Wheat leaf rust caused by Puccinia triticina. Pathogen profile. Molecular plant pathology 9: 563-575.

Bilder


Brunrust (Foto: A. Ficke, NIBIO)


Brunrust på hvete (Foto: NN, NIBIO)


Brunrust (Foto: M.O. Kim, Graminor)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO