Utskrift 23.11.2024 05:31
Små, runde til kantete bladflekker med lyst sentrum og mørk kant er symptomer på angrep av bærbuskbladflekk. Flekkene kan bli opptil 5 mm i diameter, men de gror vanligvis ikke sammen.
Solbær, stikkelsbær, rips og prydplanter i slekten Ribes er mottakelige for sjukdommen.
Fjerning av gammelt bladverk og skjæring for å lage tørt mikroklima i bærbuskene reduserer angrepene. Sprøyting mot bladfallsoppen har også effekt mot bladflekksoppen.
Solbær, stikkelsbær, rips og prydplanter i slekten Ribes er mottakelige for bladfallsoppen. Alperips, blodrips og gullrips er utsatt for sjukdommen. Det er store forskjeller i mottakelighet mellom solbærsortene.
Soppen overlever i gamle blad på bakken og produserer fruktlegemer i blada om våren. Etter at blada blir gjennomfuktet kaster fruktlegemene sekksporer som smitter nytt bladverk i buskene. Sporehus i bladflekkene utvikler vegetative sporer (konidier) som tyter ut på bladoverflata og spres med vassprut i regnver. Sporer (konidier) kan også spres fra gamle bærstilker som henger på buskene fra året før.
Små, runde til kantete bladflekker med lyst sentrum og mørk kant er symptom på angrep av bladflekksoppen. Flekkene kan bli opptil 5 mm i diameter, men de gror vanligvis ikke sammen. Bladstilkene kan også bli angrepet av soppen. Bær og bærstilker kan også angripes. Bærene får brune, innsunkne flekker, mens bærstilkene får små, mørke flekker. I flekker på blad, bær og bærstilker produseres det vegetative sporer (konidier) i sporehus. De er synlige som små svarte prikker. Sterke angrep av soppen kan gi blad- og kartfall.
Fjerning av gammelt bladverk og gamle bærstilker og god beskjæring for å lage tørt mikroklima i bærbuskene reduserer angrepene av bærbuskbladflekk. Sprøyting mot bladfallsoppen har også effekt mot soppen.
Stensvand, A., Langnes, R. & Semb L. 1999. Soppsjukdommer på frukt og bær. Planteforsk. 42 s.
Oppdatert 10. februar 2009
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO