NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 23.11.2024 05:31


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Mycosphaerellales        Jordbærøyeflekk

Jordbærøyeflekk

Mycosphaerella fragariae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Arne Stensvand
OPPDATERT:
Før november 2013

Soppen kan angripe de fleste overjordiske plantedeler, men angrep på bladene er viktigst og mest synlig. Bladoversidene får etter hvert det typiske øyeaktige utseendet med en rødbrun ring rundt et hvitt sentrum. Kraftige bladangrep kan redusere avlingen betydelig.

Jordbærøyeflekk trives best i fuktig vær og på lune steder som tørker opp seint.

Mottakeligheten for soppen varierer mellom sortene, og valg av sort er derfor med på å bestemme angrepsgraden i åkeren. Friskt plantemateriale og alle slags kulturtiltak som fremmer rask opptørking vil begrense soppen. Det finnes flere plantevernmidler som har god effekt mot jordbærøyeflekk. Sprøyting mot gråskimmel og mjøldogg vil ofte ha effekt.

Utbredelse

Jordbærøyeflekk er funnet nord til Troms.

Vertplanter

Jordbærøyeflekk angriper arter og sorter av jordbær og kanskje noen arter av Potentilla.

Overlevelse og spredning

Soppen er en sekksporesopp med runde, svarte sporehus (pseudothecier). Sporehus dannes mest på bladundersiden på overvintrede blad, men de er neppe vanlig forekommende.

Konidiestadiet, som tilhører frisporede konidiesopper, er det viktigste for spredningen av soppen. Konidiene dannes i flekker på begge sider av bladene, på blad- og blomsterstilker og på bær. Konidiene spres for det meste med regn og vannsprut. Smitten overlever vinteren som mycel i bladflekker på grønne blad eller som sklerotier (små svarte klumper av tjukkvegget soppmycel) i døde blad.

Soppen trives best i fuktig vær og på lune steder som tørker opp seint. Halvgamle eller unge blad angripes lettest. Soppen utvikler seg derfor raskest når det er kraftig bladvekst om våren og tidlig på høsten.

Symptomer/skade

Soppen kan angripe de fleste overjordiske plantedeler, men angrep på bladene er viktigst og mest synlig. De små flekkene på bladoversiden er i begynnelsen mørkt rødbrune og blir etter hvert grå til hvite i midten. De får etter hvert det typiske øyeaktige utseendet med en rødbrun ring rundt et hvitt sentrum. Ved sterke angrep flyter flekkene sammen og bladene kan visne og dø. Konidiestadiet danner små hvite tuster i sentrum av flekkene. Konidioforene vokser oftest ut av spalteåpningene. Kraftige bladangrep kan redusere avlingen betydelig.

Ved angrep på bær dannes små, svarte, innsunkne flekker rundt nøttefruktene.

Bekjempelse

Mottakeligheten for soppen varierer mellom sortene, og valg av sort er derfor med på å bestemme angrepsgraden i åkeren. 'Korona' og 'Jonsok' er svært mottakelige, 'Zefyr' og 'Bounty' er noe mottakelige mens 'Glima' ikke er mottakelig.

Friskt plantemateriale og alle slags kulturtiltak som fremmer rask opptørking vil begrense angrepet. Tiltak som sikrer rask opptørking kan f.eks. være dyrking på plast, god planteavstand, dyrking på drill og dyrking på solfylt sted med godt drenert jord. Også fjerning av ugras og utløpere gjør bestanden mer luftig og sikrer raskere opptørking.

For å hindre spredning av soppen kan man slå ned smittede blad etter høsting, fjerne dem fra feltet og brenne dem.

Det finnes flere plantevernmidler som har god effekt mot jordbærøyeflekk. Sprøyting mot gråskimmel og mjøldogg vil ofte ha effekt.

                      Oppdatert 26. april 2011

Bilder


Jordbærøyeflekk (Foto: Planteforsk Plantevernet)


Jordbærøyeflekk (Foto: R. Langnes, Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO