Utskrift 03.12.2024 20:18
Bomullsmellus kan forveksles med veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) som er et vanlig skadedyr i norske veksthus og har mange av de samme vertplantene. Bomullsmellus og veksthusmellus kan lettest skilles fra hverandre ved å undersøke pupariene (siste del av fjerde nymfestadium) og tomme puparieskall. Det er imidlertid viktig å være klar over at bl.a. vertplantas egenskaper kan påvirke hvordan pupariene ser ut. Bomullsmellus kan også forveksles med andre mellusarter, bl.a. Bemisia afer (Priesner & Hosny) (= B. hancocki Corbett), Trialeurodes lauri (Signoret), T. packardi (Morrill), T. ricini (Misra) og T. variabilis (Quaintance). Dette er arter som ikke er påvist i Norge, men som kan forekomme på planter i handelen.
Voksne bomullsmellus har gul kropp, vinger med redusert årenett og ganske korte, trådformede antenner. Hunnens kropp er litt over 1 mm lang, hannen er litt mindre. Vingene er egentlig gjennomsiktige, men både vinger og kropp blir dekket av et hvitt voksbelegg kort tid etter klekking slik at hele mellusa ser nesten hvit ut. Vingene holdes som regel vertikalt og parallelt langs kroppen.
Eggene er ca. 0.18 mm lange og ovale med en spiss og en butt ende. De festes til bladet med en liten stilk i den butte enden slik at de står på høykant med den spisse enden opp. Nylagte egg er gulgrønne og skifter gradvis farge til gråbrunt etter som de utvikles. Eggene kan legges enkeltvis og spredt, men finnes gjerne samlet i grupper, ofte i en halvsirkel.
Det er ett bevegelig og tre ubevegelige nymfestadier. Alle har oval og flat kropp som har en ytre rand av voksfrynser som er tydeligst i de yngste stadiene. Nymfene i første stadium er ca. 0.25 mm lange. De har velutviklede bein og antenner og kan vandre rundt på bladet (kalles gjerne vandrenymfer). I løpet av de tre neste nymfestadiene blir kroppen ca. 0.5 mm lang. Beina og antennene blir tilbakedannet, slik at nymfene til slutt sitter på et sted resten av sin utviklingstid. Kroppen hos de tre første nymfestadiene er nesten gjennomsiktig bortsett fra et par gule flekker på bakre halvdel, som blir synlig gjennom huden etter hvert som nymfene utvikler seg. De to første nymfestadiene er vanskelig å se med det blotte øye.
Det fjerde nymfestadiet gjennomgår tre understadier. De voksne mellusene av neste generasjon blir dannet i det siste understadiet som kalles puparium. Kroppen blir da mer oval (ca. 0.8 mm x 0.6 mm) og fortykket, med en mer eller mindre uregelmessig kant avhengig av bladbehåringen. Behåringen på ryggen er sparsom, spesielt på glatte blad. På blad med hår kan pupariene ha 2-8 lange hår. Pupariehuden er gjennomsiktig, slik at de røde øynene og det gule kroppspigmentet til de nye voksne mellusene er godt synlig. De fullvoksne mellusene kryper ut gjennom et T-formet snitt i pupariet, som blir sittende igjen som ett gjennomsiktig skall.
Bomullsmellus er en varmekjær art som trolig har sitt opprinnelige opphav i Afrika sør for Sahara. I dag er bomullsmellus vidt utbredt på friland og i veksthus og plasttunneler i de fleste tropiske og sub-tropiske land, inkludert Middelhavslandene. I Nord-Europa (inkl. Norge) o.a. tempererte strøk finnes bomullsmellus bare i veksthus. Noen Europeiske land er erklært fri for bomullsmellus.
Bomullsmellusene holder seg vanligvis på bladundersidene gjennom hele livssyklusen. Formering kan foregå med og uten befruktning. Uten befruktning blir avkommet bare haploide hanner, mens ved befruktning blir avkommet diploide hunner.
De voksne mellusene er dagaktive. Hunnene begynner å legge egg fra de er 2 til 5 dager gamle. Eggene kan legges på blad av alle aldre, selv om unge blad ofte foretrekkes. Egg og unge nymfer kan dermed finnes over hele planten, mens eldre nymfer og puparier finnes på litt eldre blader. Eggene klekker etter noen dager til flere uker, avhengig av temperaturen. De nyklekte vandrenymfene (1. nymfestadium) går rundt på bladet til de finner et sted der de kan suge plantesaft. Etter at de har etablert seg der, blir nymfestadiene på samme sted resten av sin utvikling, inntil voksne av neste generasjon klekker fra pupariene.
Bomullsmellus trenger mellom ca. 10 og 35°C for å utvikle seg. Populasjonsveksten skjer raskest ved 25-27°C. Ved vedvarende temperaturer over 30°C begynner utviklingen å gå saktere og overlevelsen reduseres. Under 16°C stagnerer populasjonsveksten, og blir det kaldere enn 9°C over tid dør nymfene etter hvert.
Levetiden og eggproduksjonen hos de voksne mellusene, og utviklingstiden og overlevelsen hos nymfer og puparier, kan variere ganske mye. Eksempler er gitt i tabell 1 (se bilder over). De viktigste faktorene som bidrar til denne variasjonen er temperatur, hvilken vertplante mellusa lever på og vertplantas næringsstatus. Andre faktorer som årstid, vekstbelysning (intensitet, spektrum og daglengde), luftfuktighet og mellusas populasjonstetthet kan også ha betydning. I tillegg kan de ulike genetiske gruppene i bomullsmellus-komplekset reagere forskjellig på temperaturen og vertplantas egenskaper.
Voksne bomullsmellus kan overleve i flere uker uten vertplante hvis temperaturen er lav og de har tilgang på vann, f.eks. i tomme veksthus etter at kulturen er avsluttet. Voksne mellus kan klekke fra puparier på visne blad som evt. ligger igjen i veksthuset etter rydding, men egg må klekke på friske blad dersom nymfene skal overleve. Bomullsmellusa kan ikke overleve temperaturer under 0°C, så de kan ikke overvintre på friland i Norge.
Bomullsmellus-komplekset har over 1000 vertplanter i over 100 plantefamilier, særlig innen Fabaceae, Asteraceae, Malvaceae, Solanaceae og Euphorbiaceae. I veksthus kan mellusene angripe grønnsaker som tomat, agurk, paprika, aubergine, salat og søtpotet og mange prydplanter (bl.a. Ajuga, Begonia, Crossandra, Bouvardia, Diplandenia, Euphorbia pulcherrima (julestjerne), Gerbera, Ficus, Eustoma, Gloxsinia, Hibiscus, Mandevilla, Nerium oleander og Zinnia). Mellusene kan også leve på ulike krydderurter, f.eks. basilikum, merian, mynte, salvie og sitronmelisse. I tillegg kan de leve på ulike ugrasarter, f.eks. gjetertaske, haredylle, svartsøtvier, vassarve og åkersvineblom.
De ulike genetiske gruppene i bomullsmellus-komplekset kan ha forskjellige vertpreferanser. Noen er svært polyfage, mens andre angriper få vertplanter. De ulike gruppene kan gi ulike symptomer på plantene og de kan ha ulike egenskaper som virusvektor.
Voksne mellus og nymfer har stikkende/sugende munndeler, og suger plantesaft fra silvevet. Under sugingen skiller de ut dråper av honningdugg (et sukkerholdig og klebrig sekret) gjennom en trekantet åpning på ryggen. Dette legger seg på bladet de sitter på og på blader, blomster og frukter nedenfor sugestedet. Dette søte belegget gir grobunn for svertesopper. Selve sugingen gir ikke alltid spesifikke symptom, men ved større angrep fjerner mellusa så mye næring fra plantene at vekstkraften og produksjonen av blomster og frukt reduseres. Bladene kan bli gule og etter hvert visne og falle av. I tillegg reduserer belegget av honningdugg og svertesopper bladenes fotosyntese og transpirasjon. Det skjemmer også blader, frukter og blomster, og belegget kan føre til råte.
Når mellusa suger på silvevet kan de injisere enzymer som endrer plantas vekst og fysiologi. Dette kan bl.a. føre til klorotiske flekker, gulning av blad og bladfall hos noen planter, gulning av blomsterstilken hos Gerbera, mosaikknerver hos Bouvaridia og Zinnia, abortering og deformering av frukter, samt ujevn modning av tomater og paprika. Tomater kan få ujevn rødfarge med gule og grønne flekker på skall og fruktkjøtt og dårlig smak.
Bomullsmellus kan overføre over 100 plantevirus og virus-lignende organismer. Mange av disse er svært skadelige for plantene. Det er derfor viktig å se etter virussymptomer ved angrep av bomullsmellus, særlig på importerte planter.
Egg, nymfer og puparier (og voksne dersom plantene ikke forstyrres for mye) spres med flytting og transport av plantemateriale. Voksne mellus kan fly rundt i produksjonsanlegget, og om sommeren kan de fly ut gjennom lufteluker o.a. åpninger og lande på planter utenfor. I varme perioder kan de fly inn i produksjonsanlegget igjen, eller de kan spres med vinden og smitte andre anlegg i nærheten.
Det man tidligere trodde var én art har nylig vist seg å være et kompleks av kryptiske arter, dvs. en gruppe svært like arter som ikke kan skilles morfologisk. Bomullsmellus, eller bomullsmellus-komplekset, brukes nå som et fellesnavn på dette kryptiske artskomplekset som består av flere genetisk forskjellige grupper. Hver av gruppene har ulikt geografisk opphav, og benevnes med en kode etter artsnavnet, f.eks. B. tabaci (MED) for mellus med opphav i Middelhavsområdet (Mediterranean). Det er nødvendig med molekylær analyse for å skille de genetiske gruppene fra hverandre.
Mottakskontroll: Alle stadier av bomullsmellus spres med plantemateriale i handelen. Innkjøpte planter må derfor sjekkes nøye i mottaket. Planter med smitte må isoleres så fort som mulig så smitten ikke får etablere seg i produksjonsanlegget. Bomullsmellus fra ikke-Europeiske populasjoner er karanteneskadegjørere. Mistanke om slikt funn skal meldes til Mattilsynet, som bestemmer hvilke tiltak som skal gjøres videre.
Dersom det blir erklært at bomullsmellusa kommer fra en europeisk populasjon, og dermed ikke er en karanteneskadegjører, kan vanlig mellusbekjempelse gjennomføres:
Overvåking etter mottakskontroll: Plantene må overvåkes nøye etter at de er flyttet til produksjonsavdelingene. Voksne mellus kan fanges på gule limfeller. Vær oppmerksom på at voksbelegget kan bli borte i limet på fellene slik at vingene blir gjennomsiktige og den gule kroppen blir lite synlig. Opptelling bør derfor gjøres i en god bordlupe.
Limfelleovervåking bør kombineres med inspeksjon av bladundersidene for å få et best mulig bilde av populasjonens størrelse og utvikling:
Se etter voksne mellus, egg, nymfer og puparier på blader over hele planta. Voksne mellus flyr lett vekk når de blir forstyrret. Registrering bør derfor gjøres ved å vende bladene forsiktig når de er lite aktive, f.eks. tidlig om morgenen. Bruk lupe for å telle egg og små nymfer, ettersom de er vanskelige å se med det blotte øye.
Redusere oppformering og spredning av mellus:
Biologisk bekjempelse: Det er flere preparater med nytteorganismer som kan brukes for å forebygge og bekjempe angrep av bomullsmellus i veksthus, plasttunneler og innendørsbeplantninger. De ulike organismene har forskjellig levesett, dreper forskjellige stadier av bomullsmellusa og har ulikt krav til klima. Velg derfor de nytteorganismene som er best egnet til angrepssituasjonen i den aktuelle kulturen. Det kan være nødvendig å kombinere flere nytteorganismer for å få kontroll på et angrep. Hvis det er mye honningdugg kan det føre til at snylteveps, rovtege og rovmidd ikke kan bevege seg rundt på plantene eller at de unngår de mest klissete stedene der det er mye mellus.
I Norge er disse nytteorganismene godkjent mot mellus (per 5. november 2024):
• Mellussnylteveps (Encarsia formosa og Eretmocerus eremicus)
De er spesialister på å parasittere mellusnymfer. De kan i tillegg drepe en del nymfer ved vertspising, men de dreper ikke voksne mellus. Snyltevepsene kan brukes forebyggende eller straks angrep oppstår. De kan ikke overleve uten mellus, så forebyggende utsett må gjentas inntil et mellusangrep er etablert. Eretmocerus eremicus er mer effektiv mot bomullsmellus enn E. formosa hvis temperaturen er høy nok. Bomullsmellus er ikke en optimal vert for E. formosa, som foretrekker veksthusmellus fram for bomullsmellus. Men ved temperaturer som er for lav for E. eremicus kan bruk av E. formosa vurderes hvis det ikke er veksthusmellus i kulturen samtidig. Puparier som er parasitterte av E. eremicus forblir relativt gjennomsiktige slik at den voksne snyltevepsen kan skimtes gjennom pupariehuden rett før den kryper ut av pupariene.
• Rovteger (Macrolophus pygmaeus)
Tegene spiser alle stadier av bomullsmellus, men foretrekker egg og nymfer. De spiser også andre små insekter og midd og kan leve på pollen og plantesaft. De kan derfor etablere seg i kulturen selv om det ikke er mellus på plantene og er godt egnet til forebyggende behandling. Men de oppformerer seg langsomt, og må settes inn før eller veldig tidlig i mellusangrepet eller som et supplement til andre nytteorganismer.
• Rovmidd (Amblydromalus limonicus, Amblyseius swirskii, Amblyseius andersoni og Transeius montdorensis)
Nymfer og voksne rovmidd spiser egg og unge nymfer av mellus. De kan også overleve perioder uten mellus ved å spise andre små insekter, midd og pollen. Vertspekter og klimakrav er avhengig av rovmiddart. Relativ luftfuktighet bør være minst 60-65% for å få god effekt. Amblyseius andersoni og A. limonicus kan brukes ved lavere temperaturer enn de to andre artene.
• Vintergulløyer (Chrysoperla carnea)
Larvene til gulløye foretrekker bladlus. De kan også spise mellus når det er lite bladlus, men de har ikke god nok effekt hvis de brukes alene.
• Nyttesoppene Beauveria bassiana og Paecilomyces fumosoroseus (syn. Isaria fumosoroseus)
Sporer av de insektpatogene soppene kan sprøytes ut på plantene. De infiserer og dreper alle stadier av mellusa. Sporer som treffer mellusas hud vil spire og trenge inn i kroppen der soppene sprer seg, produserer toksiner og tapper mellusa for næringsstoffer slik at den til slutt dør. Nymfene er mest mottakelige, spesielt når de er i hudskiftet. Infiserte mellus blir misfarget og deformerte. Etter en stund dekkes de av et luftig mycel med sporer som kan spres videre til nye mellus enten mekanisk eller med luftstrømmer. Høy luftfuktigheten er nødvendig for å få god virkning.
Kjemisk bekjempelse: I veksthus og plasttunneler kan bomullsmellus i de fleste tilfeller kontrolleres med god overvåking og med nytteorganismer. Dersom det blir nødvendig med kjemisk behandling bør det (hvis mulig) brukes midler og behandlingsmetoder som kan kombineres med bruk av biologisk bekjempelse.
De ulike kjemiske midlene virker på forskjellige stadier av mellusa. Behandling med midler som kun virker på et/få stadier må som regel gjentas, særlig hvis det ikke er mulig å bruke nytteorganismer innen kort tid etterpå. I de fleste tilfeller er egg og 4. nymfestadium ganske motstandsdyktige mot kjemiske midler. Disse stadiene kan likevel bli drept hvis midlet som benyttes har så lang virkningstid at det fremdeles er virksomt når nyklekte nymfer og voksne beveger seg ut på behandlede blader og begynner næringsopptaket.
Bladundersidene må dekkes godt av sprøytevæska ettersom det er der mellusene befinner seg. Dette er spesielt viktig ved bruk av midler som kun har kontaktvirkning. Det kan være lettere å få god effekt av systemiske midler som transporteres i silvevet fordi midlet også kan spres til blader som ikke dekkes av sprøytevæska og mellusa får i seg midlet når de suger på bladene.
Bomullsmellus utvikler lett resistens mot kjemiske plantevernmidler hvis det sprøytes for ensidig og ofte. Totalt er det meldt om nesten 800 resistenstilfeller mot rundt 80 ulike aktive stoff hos bomullsmellus-artskomplekset rundt om i Verden, inkludert midler som er godkjent mot bomullsmellus i Norge. Det er derfor risiko for å få inn resistente individer med importert plantemateriale. Størst resistensproblemer er per nå knyttet til Bemisia tabaci MED (biotype Q). Informasjon om hvordan resistens oppstår og generelle råd om hvordan resistens kan forebygges finnes hos Johansen (2020). Kjente tilfeller av plantevernmiddelresistens hos populasjoner av bomullsmellus i Europa kan finnes hos EPPO Resistance Cases Database (EPPO 2024b).
Hvilke biologiske og kjemiske preparater som er godkjent i Norge endres over tid. Informasjon om godkjente biologiske og kjemiske preparater inkludert etiketter med bruksveiledning finnes her: Mattilsynets lister over godkjente midler.
Cuthbertsoon (2015). Bemisia tabaci (tobacco whitefly), CABI Compentium, https://www.cabidigitallibrary.org/doi/full/10.1079/cabicompendium.8927.
EFSA (2013). EFSA Panel on Plant Health (PLH); Scientific Opinion on the risks to plant health posed by Bemisia tabaci species complex and viruses it transmits for the EU territory. EFSA Journal 2013;11(4):3162. [302 pp.] https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.2903/j.efsa.2013.3162
EPPO (2024a). Bemisia tabaci, https://gd.eppo.int/taxon/BEMITA
EPPO (2024b). EPPO Resistance Cases Database https://resistance.eppo.int
GBIF (2024). Global Biodiversity Facility: Bemisia tabaci (Gennadius, 1889),
https://www.gbif.org/species/2012126
Johansen NS, 2020. Plantevernmiddelresistens hos skadedyr. NIBIO POP 2020 6 (18), https://hdl.handle.net/11250/2653548
Tsueda H and Tsuchida K, 2011. Reproductive differences between Q and B whiteflies Bemisia tabaci, on three host plants and negative interactions in mixed cohorts. Entomologia Experimentalis et Applicata 141: 197–207.
Van der Ent S, Knapp M, Klapwijk J, Moerman E, van Schelt J, deWeert S, Dik A, Schulthess F, 2017. Knowing and recognizing. The biology of pests, diseases and their natural solutions. Koppert Biological Systems, Netherland. 443 sider.
Publisert 6. november 2024
Bomullmellus (Foto: E. Fløistad, Planteforsk)
Bomullmellus på undersiden av julestjerneblad (Foto: E. Fløistad, Planteforsk)
Bomullsmellus, puparie på julestjerne (Foto: N.S. Johansen, NIBIO)
Bomullsmellus hunn og hann (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
Bomullsmellus, nymfe på julestjerne (Foto: N.S. Johansen, NIBIO)
Bomullsmellus, tomme puparier på julestjerne (Foto: N.S. Johansen, NIBIO)
Bomullsmellus på julestjerne (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
Bomullsmellus på julestjerne (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
Tabell 1. Gjennomsnittlig utviklingstid, overlevelse og eggproduksjon ved forskjellige konstante temperaturer hos bomullsmellus på ulike vertplanter (Kilde: Tsueda & Tsuchida, 2011)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO