Løkgulmosaikkvirus

Forveksling

OYDV kan forveksles med sinkmangel i kepaløk og med genetiske avvik som gir gule eller hvite striper.

Utbredelse

Dette virus finnes overalt hvor løkvekster dyrkes.

Vertplanter

OYDV er vanlig i løk (Allium cepa), sjallottløk (A. ascalonicum) og hvitløk (A. sativum) og har vært funnet i flere andre løkarter og også i arter av slekten Narcissus. Her i landet kan OYDV utgjøre et problem i både kepaløk, sjalottløk og hvitløk.

Overlevelse og spredning

En har ikke kunnet finne frøoverføring av OYDV. En har heller ingen grunn til å tro at andre arter enn løkarter (Allium) kan fungerer som virusreservoar i praksis. Smitte kommer derfor mest sannsynlig fra andre løkarter som vokser i nærheten eller fra overvintrende planter eller vegetativt formeringsmateriale av løk. OYDV spres av flere bladlusarter på en ikke-persistent måte. Virusspredning avtar raskt med økende avstand til smittekilden.

Symptomer/skade

OYDV kan gjøre stor skade i både kepaløk, sjalottløk og hvitløk. Kepaløk som vokser opp fra smittet setteløk viser som regel en tydelig gul-grønn striping på bladene. Bladene blir oftest også forvridde og hengende. Blomsterstengelen forblir imidlertid ofte stående, men blomsterutviklingen blir dårlig og frøavlinga sterkt redusert. Løkene blir små, myke og med nedsatt holdbarhet. Ved nyinfeksjon blir symptomene mindre utpreget. Seine infeksjoner kan forbli symptomløse.

Sjalottløk blir skadd av OYDV alene, men skaden øker dersom plantene i tillegg er smittet med sjalottlatentvirus og allexivirus. Det er særlig sjalottløk som har vært holdt i kultur gjennom vegetativ formering som over tid, kan bli infisert av flere virus. Hvitløk formeres også vegetativt, slik som sjalottløk, og også i hvitløk kan virus samles opp over tid, og plantene får symptomer og redusert vekst og avling. OYDV gir tydelig avlingsnedgang i hvitløk, mens sjalottlatentvirus og allexivirus opptrer uten at reduksjon av vekst og avling blir dramatisk.

Bekjempelse

Den grunnleggende bekjempelsen av OYDV i kepaløk skjer gjennom at OYDV ikke er frøoverført. For kepaløk er derfor mulighetene store for å holde denne virussjukdommen i sjakk. Ved å isolere setteløkdyrkinga til arealer uten andre løkarter i nærheten og unngå å dyrke løk like inntil eventuelle overvintringskulturer, skulle ikke OYDV få spre seg til nye felt med kepaløk.

For sjalottløk og hvitløk, som er vegetativt formert, er det grunnleggende å etablere morplanter som er virusfrie. Det kan lages et virusfritt settemateriale ved at en skjærer små vektpunkter (meristemer på 0,2 mm) som så dyrkes fram på næringsagar. De virusfrie velges ut og dyrkes fram til planter. Det vil imidlertid ta flere år før en vil få oppformert nok materiale til å få et tilstrekkelig stort settemateriale. I og med at prosessen er tidkrevende og kostbar bør en være nøye med å velge ut sorter som er unike og verdifulle for dyrking i Norge. Det er deretter viktig at det virusfrie materialet oppformeres med minst mulig fare for innsmitting gjennom å holde avstand til smittekilder, eventuelt legge oppformeringen til områder med få smittekilder og lite bladlusaktivitet.

I et nytt virusfritt plantemateriale kan det skje innsmitting. Vi regner ikke med at innsmitting fra nabofelt vil være et stort problem i Norge, men vi kan ikke utelukke at det skjer. Det er derfor viktig å inspisere feltet gjennom sesongen fra tidlig vår og utover, og fjerne enkeltplanter som har blitt infisert.

Litteratur

Wang, M.-R., Zhang, Z., Blystad, D.-R., and Wang, Q.-C. 2020. Combining thermotherapy with meristem culture for improved eradication of onion yellow dwarf virus and shallot latent virus from infected in vitro-cultured shallot shoots. Ann Appl Biol. 2020:1–8. https://doi.org/10.1111/aab.12646