NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 24.11.2024 09:18


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Virus        Potyvirus        Salatmosaikkvirus (Lettuce mosaic virus, SMV)

Salatmosaikkvirus (Lettuce mosaic virus, SMV)

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Dag-Ragnar Blystad
OPPDATERT:
Før november 2013

Salatmosaikkvirus (SMV) forekommer ikke i vår naturlige flora. SMV er saftoverførbart til en rekke plantearter, er frøoverført i salat og blir også overført med bladlus på en ikke-persistent måte. Viruset kan føre til mosaikk og små nekroser i bladene. I tillegg blir plantene hemmet i veksten. SMV har ikke vært vanlig å finne her i landet de siste årene.

Utseende

Salatmosaikkvirus er et virus med bøylige trådforma partikler, ca. 750 x 13 nm.

Overlevelse og spredning

SMV forekommer ikke i vår naturlige flora, men dette viruset introduseres via infiserte frøpartier. SMV hører til de ekte frøoverførte virus, dvs. smitten er i kimen (embryo). Dersom ikke frøprodusenten omhyggelig har fjernet alle SMV-infiserte planter i frøfeltet, vil en viss prosent (f.eks. 0,5-10%) av frøene være smittet av SMV. En vil få noen planter i salatfeltet som kan fungere som smittekilder dersom det er bladlus tilstede (salatrotlus sprer ikke SMV).

Ute i åkeren vil smitten spre seg dersom det finnes vektorer til stede som f.eks. ferskenbladlus (Myzuz persicae) eller stor potetbladlus (Macrosiphum euphorbiae). Dersom det er store forekomster av bladlus vil smitten spre seg raskt.

Symptomer/skade

SMV forårsaker mosaikksymptomer i både issalat og vanlig hodesalat, dvs. at bladene får et mosaikkmønster av lysere, gulgønne og mørkere grønne felter. Det kan også forekomme små nekroser ("knappenålsstikk") i bladene. I tillegg blir infiserte planter hemmet i veksten.

Bekjempelse

Bekjempelsen av SMV vil måtte foregå på to plan:

*Sørge for at primærsmitten dvs. smitte i frøet er så liten som mulig.

*Holde sekundærsmitten nede ved å holde det mest mulig fritt for bladlus.

Mange land tester nå frøpartiene for forekomst av SMV. Frøpartier som har for høy smitteprosent blir ikke solgt. Den strengeste testen har California i USA der et frøparti ikke er tillatt brukt dersom testing viser 1 eller flere smittede frø pr. 30000 testede frø. Denne lave grensen er satt p.g.a. at salat dyrkes kontinuerlig der og SMV kan lett smitte over fra det ene holdet til det andre dersom smittetrykket blir for høyt. Her i Norge hvor salatdyrkinga er spredt både i tid og rom, er ikke så strenge grenser for frøsmitte nødvendig.

Dersom det er lite bladlus til stede i en salatkultur vil en ikke få noen spredning av SMV.  Er det bladlus til stede tidlig i sesongen bør en vurdere mulighetene for å bekjempe bladlusen for på den måten å hindre virusspredning.

Det er allerede i dag en del salatsorter som er tolerante overfor SMV, dvs. selv om de er SMV-smittet så gir de bare svake symptomer og lite vekstreduksjon, men foreløpig har ikke disse sortene blitt tatt særlig i bruk p.g.a. mangelfulle dyrkings- eller kvalitetsegenskaper.

SMV har ikke vært vanlig å finne her i landet de siste årene, trolig på grunn av forholdsvis rene frøpartier, men det er all grunn til å være på vakt slik at en kan unngå skade av SMV videre framover. Spesielt bør de som dyrker forskjellige spesialtyper av salat være observante, da det i disse sortene kan være frøpartier som ikke har vært så godt kontrollert fra produsentens side. Det framgår av dette at mye av ansvaret for bekjempelse av SMV vil måtte kvile på frøprodusenter og frøleverandører.

                 Oppdatert 4. april 2011

Bilder


Salatmosaikkvirus (Foto: D.-R. Blystad Bioforsk)


Salatmosaikkvirus, infisert plante midt på bildet (Foto: D.-R. Blystad Bioforsk)


Salatmosaikkvirus (Foto: D.-R. Blystad Bioforsk)


Salatmosaikkvirus, infisert plante til venstre (Foto: D.-R. Blystad Bioforsk)


Salatmosaikkvirus (Foto: D.-R. Blystad Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO