NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 27.11.2024 12:28


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere

Plantesugere

Homoptera

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang & Toril Sagen Eklo
OPPDATERT:
29. mars 2020

I denne insektunderordenen i ordenen nebbmunner (Hemiptera) finner vi viktige grupper av skadedyr på planter: bladlus, sugere, sikader, skjoldlus, ull-lus og mellus. Det er trolig ca. 820 arter av plantesugere i Norge. De har stikkende-sugende munndeler (sugesnabel), som går ut fra bakre del av hodet i motsetning til hos tegene, som tilhører (Heteroptera), som også er en underorden i ordnen nebbmunner (Hemiptera). Hos tegene går sugesnabelen ut fra fremre del av hodet. Når plantesugerne suger plantesaft, injiserer de spytt i stikksåret, og dette inneholder enzymer som kan være skadelig for plantevevet. Dette kan føre til at plantene danner galler, får veksthemning, bladkrølling m.m.

Forvingene, som vanligvis er størst, er av ensartet struktur, men det er stor variasjon fra gruppe til gruppe. Begge vingeparene kan være gjennomsiktige som hos bladlus, eller forvingene kan være kraftige og læraktige som hos mange sikader. I hvile holdes vingene taklagt over kroppen. De har ufullstendig forvandling, som vil si at de gjennomgår en gradvis forvandling gjennom flere nymfestadier fra klekking (egg) til fullt utviklet insekt (imago). De har ikke puppestadie.

 

Litteratur

Store norske leksikon, Hofsvang.T.

 

                          Publisert 20. august 2009

 

 

Nært beslektet

Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO