Utskrift 04.12.2024 01:39
Ligner liten kålsommerfugl, men er noe større. Skaden av stor kålsommerfugl er av mindre betydning, da den kommer sent i vekstsesongen og larvene lever som oftest bare på de ytre bladene.
Stor, hvit art med vingespenn på 6 cm. Den ligner liten kålsommerfugl, men er noe større. Det svarte hjørnet øverst på forvingene strekker seg midtveis ned på yttersiden av forvingen. I tillegg har hunnen to runde og en avlang mørk flekk på forvingene og en svart flekk på oversiden av forkant av bakvingene. Bakvingens underside er grønnlig pudret.
De gule, kjegleformete eggene legges i kolonier på 20-50 egg på undersiden av bladene og er lett synlige. De kan forveksles med egg av marihøner, men marihøneegg er mer avrundet og har en glatt overflate.
Larvene er først lys grønne, mens de eldre larvene er gulgrønne med svarte flekker og en gul stripe langs ryggen og sidene. De er håret og blir ca. 4 cm som fullvoksne. De lever sammen i kolonier.
Puppen er kantet og gråhvit eller lys grønn med svarte flekker.
Vanlig over hele landet bortsett fra i Troms og Finnmark. Fra disse to fylkene foreligger det bare få funn.
Kål blir sterkt angrepet. Kålrot, formargkål m.fl. blir angrepet i herjingsår.
Biologien til stor kålsommerfugl er svært lik den til liten kålsommerfugl.
Stor kålsommerfugl overvintrer som puppe.
Det er 2 generasjoner pr år. Den første generasjonen klekker fra puppen i mai og juni. Annen generasjon av stor kålsommerfugl svermer fra juli og utover. Denne generasjonen er langt mer tallrik og angriper først og fremst kulturplantene.
De gule, kjegleformete eggene legges på undersiden av bladene i kolonier på 20-50 egg. En hunn kan legge 5-600 egg. De kan forveksles med egg av marihøner, men marihøneegg er mer avrundet og har en glatt overflate. Lave temperaturer nedsetter eggleggingen. Eggene klekkes etter 7-14 dager. Utviklingstiden fra egg til klekking av den voksne sommerfuglen tar under våre sommertemperaturer ca 2 måneder.
Det er 5 larvestadier. Larvene lever samlet på bladet i de første larvestadiene, men sprer seg noe ut over plantene etter hvert.
Før forpupping forlater larvene planten og forpuppingen skjer på vertikale flater som husvegger, trær, gjerdestolper, etc. Puppene henger opp-ned festet til bakenden og med en tynn silketråd rundt livet.
Annen generasjon av stor kålsommerfugl er mer tallrik og angriper først og fremst kulturplantene. Spesielt i tørre, varme somrer kan det oppstå store skader.
Larvene lever åpent på de ytre bladene og gnager fra kanten av bladene. Tomme larvehuder sitter ofte igjen på bladene. Ved sterke angrep står bare de groveste bladnervene tilbake. Skaden skjer sent på året og på de ytre bladene, så ofte er skaden av liten betydning for det matnyttige produktet.
Parasitter, sopper, bakterier og virus holder ofte populasjonen av stor kålsommerfugl under den økonomiske skadegrensen, og det er ikke uvanlig at over 90 % av larvene av 2. generasjon blir drept av snylteorganismer. Den vanligste parasitten er snyltevepsen Cotesia glomeratus. Selve sommerfugllarven spises opp innenfra av en koloni på i gjennomsnitt 40 snyltevepslarver. Til slutt sitter sommerfugllarven igjen på bladet som et tomt hylster omgitt av små gule kokonger med snylteveps. Enkelte år kan over 90 % av sommerfugllarvene være parasittert, noe som sterkt kan redusere populasjonen av stor kålsommerfugl det påfølgende året. Det er påvist at sommerfugllarver med mange snyltevepslarver spiser mer enn uparasitterte larver. Nytten av parasittvepsen er derfor å redusere neste generasjon. Snyltevepsarten mangler i Nord-Norge, og dette er trolig årsaken til at stor kålsommerfugl oftere har lokale herjinger her enn lengre sør.
Forebyggende tiltak.
Fiberduk. Bruk av fiberduk vil hindre sommerfuglene i å legge egg på plantene.
Samplanting. Planter en f.eks. kløver sammen med kålplantene kan sommerfuglangrepet bli mindre som følge av at voksne sommerfugler blir forvirret, og ikke finner vertplantene når de skal legge egg. Dessuten vil antall naturlige fiender øke.
Direkte tiltak.
Håndplukking. Sommerfugllarver kan i småhager plukkes vekk for hånd.
Kjemisk bekjempelse. Det er som oftest ikke nødvendig å bekjempe stor kålsommerfugl da den kommer sent i vekstsesongen, og som oftest bare lever på de ytre bladene.
Hofsvang, T. 1984. Skadedyr på grønnsaker og rotvekster. Kompendium. Landbruksbokhandelen, Ås. 161pp.
Hofsvang, T., Heggen, H.E. & Ørpen, H. 2003. Plantevern i grønnsaker. Integrert plantevern. Gulrot, kålvekster, løk, purre. Landbruksforlaget, Oslo. 128pp.
Stor kålsommerfugl, hann (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
Stor kålsommerfugl, hann (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
Stor kålsommerfugl, hann (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
Kålsommerfuglpuppe (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
Stor kålsommerfugl, hann (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
Små larver av stor kålsommerfugl (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
Larver av stor kålsommerfugl (Foto: G. Taksdal, Planteforsk)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO