Utskrift 27.11.2024 01:20
Kastanjeoldenborre er større enn hageoldenborre og sankthansoldenborre. Den voksne er 20-30 mm lang og har svart hode og forbryst, rødbrune dekkvinger med 3 opphøyde lengderibber på hver vinge. Køllen ytterst på antennene består av 7 lange ledd hos hannen og 6 kortere ledd hos hunnen. Det siste bakkroppleddet er forlenget til en spiss.
Larven blir opptil 50 mm lang. De er krumbøyde og gulhvite med tydelig brunt kitinisert hode og 3 par kraftige brystbein. Den oppsvulmete delen på bakkroppen er ofte blåsvart pga. delvis gjennomsiktig hud som viser tarminnholdet.
Kastanjeoldenborre er utbredt på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet, spesielt i kyststrøk.
Voksen kastanjeoldenborre gnager på bladene mens larvene gnager på røttene av ulike løvtrær og -busker i skog, hager, grøntanlegg og planteskoler. Larvene gnager også på grasrøtter i eng, beite og plen. I tillegg kan de angripe knoller og røtter til f.eks. bete, gulrot, kålvekster, og andre grønnsaker.
Kastanjeoldenborre lever som larve i jorda i 4-5 år før de forpupper seg. De voksne oldenborrene kommer fram i slutten av mai eller i begynnelsen av juni. Temperaturen i jordoverflaten ved solnedgang må være 10-11°C for at de voksne oldenborrene skal bli aktive. De svermer i skumringstiden like etter solnedgang. De har en periode med næringsgnag som kan vare i 2-3 uker, hvor billene gnager på blader av løvtrær. Hunnene flyr til f.eks. grasmark for å legge egg. En hunn kan legge opp mot 50 egg, og eggene klekker etter 6-7 uker.
Larvene har størst næringsbehov fra slutten av 2. stadium og fram til forpupping. Denne perioden tilsvarer vekstsesongen 2. og 3. året etter sverming. Larvene forpupper seg i jorda i juli, og puppene klekker i august. De voksne billene overvintrer i jorda før de graver seg opp. Utviklingen fra egg til kjønnsmoden bille tar derfor opptil 5 år.
Insekter med flerårig utvikling, har gjerne visse "årganger" av utviklingsstadiene side om side, i dette tilfelle som larver i jorda, som er spesielt tallrike.
Larvene av kastanjeoldenborrer gnager på røttene eller gnager planten av i rothalsen. Rotvekster og potet kan gnages slik at de får store groper med takkete kanter. I grasplener o.l. kan røttene angripes og deler av plenen blir gul og visner. Larver av hageoldenborre og sankthansoldenborre er vanligere som skadedyr i plen enn kastanjeoldenborre.
Under svermingen kan de voksne kastanjeoldenborrene gnage huller eller snauspise bladene på lauvtrær, men også på urteaktige planter. Den var lenge et problem i planteskoler, men etter at dyrkingsmetodene ble forandret har denne arten mindre betydning. Arten lever primært i skog og ikke på dyrkbar mark. I enkelte områder kan den likevel gjøre noe skade i hager.
Det finnes ingen gode tiltak mot kastanjeoldenborre, og det er ingen godkjente kjemiske eller biologiske plantevernmidler mot denne arten. Preparater med nyttenematoder virker kun mot hageoldenborre.
Det beste er å fjerne det ødelagte graset inkludert grasrøttene, og grave eller frese opp jorda. Deretter bør jorda ligge brakk i minst ett år. Plukk larver og la fugler forsyne seg. Så eller anlegg nytt gras neste sensommer/høst, når evt. voksne kastanjeoldenborrer har flydd vekk. Det er viktig at fuglene har gjort en god jobb og at jorda er grundig bearbeidet slik at det ikke finnes larver/pupper på det tidspunktet det skal anlegges ny plen.
Haukeland, S. 2007. Oldenborrer i plenen. Norsk Hagetidend 123 (7): 61.
Haukeland, S. 2009. Oldenborrer svermer i skumringen. https://forskning.no/okologi-bioforsk-biologi/svermer-i-skumringen/909334
Publisert 23. januar 2009
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO