NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 24.11.2024 19:29


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Chrysomeloidea        Bladbiller        Liljebille

Liljebille

Lilioceris lilii

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
21. september 2020
Liljebillen er en iøynefallende bille med sterke farger i rødt og svart. Både de voksne billene og larvene gnager på flere planter i lijefamilien. Liljebillen finnes nesten alltid i hager og parker, sjelden i naturlig vegetasjon.

Utseende

Den voksne billen er ca. 8 mm lang, har svart hode, antenner, bein og kropp. Forbrystet og dekkvingene er røde. Larvene er guloransje med svart hode og blir 8-10 mm som fullvoksne. Larvene dekker seg med egne ekskrementer og ser ut som mørke, små snegl. Eggene er gulrøde og legges i striper på undersiden av bladene.

Utbredelse

Liljebillen kommer opprinnelig fra Asia, men har vært lenge i Europa. Frem til begynnelsen på 1990-tallet ble den bare funnet rundt Oslofjorden, men den spredte seg etter hvert langs Vestlandet og finnes i dag over store deler av Sør-Norge.

Vertplanter

Liljebille lever på planter i liljefamilien: liljer (Lillium spp.), keiserkrone og liljekonvall.

Livssyklus

Liljebillen har en generasjon i året. Den overvintrer som voksne biller som ligger på beskyttete steder under planterester på bakken. Ofte kan overvintringsstedene være et stykke unna vertplantene. Eggleggingen skjer over langt tid, fra mai til ut i august. Eggene klekker etter ca. en uke.

Da eggene legges på undersiden av bladene, vil også larvene holde til her. Etter ca. en måned er larvene fullvoksne og slipper seg ned til bakken der de forpupper seg flere cm ned i jorda i en kokong av silketråder. En ny generasjon av voksne biller kommer til syne etter 2-3 uker, fra juli til september, for å spise og samle energi for vinteren. Deretter kryper de tilbake til jorda hvor de går i vinterdvale.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Voksen
Egg
Larve
Puppe

Skadevirkninger

De voksne billene gnager små hull i bladene. Larvene gnager hull i bladene, men også langsgående striper. Ved sterke angrep kan bladene til slutt bli helt snauspist. Hvis biller og larver spiser store deler av bladverket, klarer ikke planta å skaffe nok energi til blomstring. I tillegg kan larvene gå løs på blomsterknopper og blomster, og de kan også gnage på stenglene. Til slutt står bare de nakne stenglene tilbake.

Bekjempelse

Håndplukk og fjerning av voksne biller, egg og larver kan være et effektivt tiltak. Biller og larver kan også ristes eller spyles ned fra plantene med vann. Voksne liljebiller kan, når de blir forstyrret, la seg slippe fra planten og ned på bakken. Her ligger de med den svarte undersiden opp og kan være vanskelig å få øye på. Ved å legge et lyst underlag på bakken, vil en lettere se de billene som faller ned fra plantene.

Hageeiere kan benytte de kjemiske skadedyrmidlene som er betegnet hobbypreparater. Noen av disse har en viss effekt også mot biller. Larvene kan være noe beskyttet på grunn av ekskrementene de omgir seg med.

Se Plantevernguiden for mer informasjon.

Litteratur

Cox, M.L. 2007. Atlas of the Seed and Leaf Beetles of Britain and Irland. Pisces Publications, Newbury, UK. 336 pp.

             

Bilder


Liljebille og larver (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)


Liljebillelarver (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)


Liljebilleegg (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)


Liljebiller og larver som spiser et liljeblad (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)


Liljebille (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Parrende liljebiller (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)


Liljebillelarve (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO