NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 30.10.2024 01:21


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Tovinger        Fluer        Åkerfluer        Timoteiflue

Timoteiflue

Nanna flavipes

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
6. november 2018

Timoteifluene Nanna flavipes og Nanna armillata har en generasjon per år. De er i aktivitet som voksne fluer og larver i ca. 1 måned på forsommeren. Resten av året tilbringer de som pupper i jorda. Larvene av timoteiflue gnager striper eller hele partier av akset. Det er bare i frøeng at timoteifluene fører til skade av økonomisk betydning. Kjemisk bekjempelse er aktuelt når angrepet erfaringsmessig overstiger 10 % angrepne aks. 

Utseende

De voksne timoteifluene er 4-6 mm lange og har grå kroppsfarge. Det finnes to arter av timoteifluer, og disse kan skilles på fargen på beina. Nanna flavipes har gule bein med en mark stripe utvendig på låret på forreste beinpar. Nanna armillata har svarte lår, men med et rødgult bånd nederst. Eggene er hvite og ca. 1 mm lange. Larvene er gule og blir opptil 6-7 mm lange.

Utbredelse

Begge artene av timoteifluene er utbredt over hele landet opp til 1000 m.o.h.

Vertplanter

Timotei.

Livssyklus

Timoteifluene har en generasjon pr. år. De er i aktivitet som voksne fluer og larver i ca. 1 måned på forsommeren. Resten av året tilbringer de som pupper i jorda.

De første voksne timoteifluene klekker på Sør-Østlandet i midten av mai, men den største aktiviteten foregår mot slutten av måneden. Egglegging starter ca. 1 uke etter klekking. Eggene legges enkeltvis nederst på det øverste eller nest øverste bladet. Både utseendet, plasseringen og tidspunktet for egglegging gjør at egg av timoteifluer er forholdsvis lette å finne og identifisere. Larvene klekker fra egget etter 5-8 dager. Straks etter klekking oppsøker larven akset inne i bladsliren og begynner å gnage. Gnagingen pågår i 2-3 uker. Ved aksskyting blir larvene igjen i bladsliren. De er da omtrent fullvoksne og slipper seg etter få dager til jorda og forpupper seg i 2-5 cm dybde.

Skadevirkninger

Larvene av timoteiflue gnager striper eller hele partier av akset. Ved aksskyting kommer skaden til syne. Gnaget på akset varierer fra mindre enn en fjerdedel på enkelte planter til total skade. Skade av timoteifluer er iøynefallende og kan lett overvurderes. I gjennomsnitt kan vi si at halvparten av akset ødelegges på angrepne planter, det vil si at for eksempel 10 % angrepne strå tilsvarer et tap i frøavlen på 5%. Det er bare i frøeng at timoteifluene fører til skade av økonomisk betydning.

Bekjempelse

Anlegg aldri timotei til frøavl på gammel eng. Kjemisk bekjempelse er aktuelt når angrepet erfaringsmessig overstiger 10 % angrepne aks. Larvene er godt beskyttet inne i bladslirene, så bekjempelsen må rettes mot eggleggende hunner. Riktig tidspunkt for bekjempelse er altså ved begynnende egglegging på 3-4-bladstadiet: se plantevernguiden.no  

Litteratur

Hofsvang, T. 1990. Skadedyr på engvekster, korn og potet. Kompendium. Landbruksbokhandelen, Ås. 98 pp.

                      Publisert: 29. januar 2009

 

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart
Nært beslektet

Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO