Tveskjeggveronika

Forveksling

Tveskjeggveronika kan forveksles med andre veronika-arter.

Kjennetegn

Den voksne planten er 5-30 cm høy.

Stengelen er opprett med hår på to sider («tveskjegget»).

Bladene er sittende og grovtannet. Oftest med 2 glisne klaser ved ett av de øvre bladparene.

Blomsten har blå krone med mørke striper, sjelden lyst rødfiolett, og ca. 1 cm bred.

Frukten er en kanthåret kapsel, kortere enn begeret.  

Biologi

Formeringen og spredningen skjer ved frø og ved krypende, rotslående stengler.

«Tveskjeggveronika er i bestøvningsbiologien det klassiske eksempel på en plante som bestøves av fluer, spesielt svevefluer. Normalt spriker de to støvbærerne til hver sin side – i denne stilling er selvbestøvning umulig» (Fægri 1970).

Betydning

Vokseplasser
Forekommer i lågurtskog og skogkanter.

Skade/ulempe
Opptrer som ugras i slåtteeng og beiter.

Utbredelse i Norge
Vanlig i lavlandet og dalførene nord til Helgeland, spredt i kyststrøk fra Salten til Kvænangen i Troms, og Nordkapp og Sør-Varanger i Finnmark (tysk krigsspredd). Til 1100 i Vang i Oppland.

Historikk
«Folkemedisinen har dels anvendt tveskjeggveronika på samme måte som legeveronika, og navnet ‘flismegras’ har betegnet dem begge» (Fægri 1970). «I vårt land, og da særlig på Vestlandet, ble legeveronika bl.a. brukt i form av avkok eller i grøtomslag på byller og betente sår, og spesielt på verkesår med utstøting av bein (som kalles ‘flisme’, derav det lokale navnet flismegras)» (Hjelmstad 2012).

Bekjempelse

Forebyggende tiltak
Utgjør ikke noe særlig skadelig ugras.

Kjemiske tiltak
Dersom det er aktuelt med kjemiske tiltak, kan en prøve glyfosat/Roundup.

Litteratur

Fægri, K. 1970. Tveskjeggveronika. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 206. Cappelens forlag. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Tviskjeggveronika. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 698, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Hjelmstad, R. 2012. Legeveronika. I Medisinplanter i Norge. Helsebringende vekster i naturen. S. 299-300. Gyldendal Norsk Forlag.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

              Publisert: 18. desember 2017