NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 04.12.2024 10:25


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Virus        Tospovirus        Impatiens-nekroseflekkvirus

Impatiens-nekroseflekkvirus

Impatiens necrotic spot ortotospovirus

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Dag Ragnar Blystad
OPPDATERT:
25. januar 2022
Impatiens-nekroseflekkvirus (Impatiens necrotic spot ortotospovirus, INSV) er et virus i slekten Orthotospovirus i familien Tospoviridae.  I Norge velger vi ofte å nevne dette viruset i sammenheng med tomatbronsetoppvirus som «tospovirus» da de har overlappende vertplantekrets, lik spredningsmåte og bekjempelsesstrategi. Se tospovirus for mer info.

Vertplanter

INSV har flere hundre naturlige vertplanter, men vertplantelisten er større enn det som listes hos EPPO. Det skyldes at INSV tidligere ble klassifisert som en stamme av tomatbronsetoppvirus (TSWV). Mange av vertplantene som EPPO har listet for TSWV, er sannsynligvis også vertplanter for INSV, spesielt veksthuskulturene. INSV er særlig knyttet til veksthusproduksjon av grønnsaker og blomster. INSV har sitt navn knyttet til stor skade i flittiglise (Impatiens). I Norge har viruset blitt funnet i flere blomsterkulturer. Begonia har ofte fungert som en indikator på at TSWV eller INSV er til stede, ettersom denne vertplanten viser tydelige symptomer og blir sterkt skadet av virusene.

Overlevelse og spredning

INSV overlever fra en sesong til en annen i flerårig plantemateriale, ugras som overlever vinteren og i smittebærende individer av trips som overlever fra en sesong til en annen.

Minst 13 arter av trips i slektene Frankliniella (9), Thrips (2), Scirtothrips (1) og Ceratothripoides (1) har blitt rapportert som vektorer for tospovirus (ICTV). Under våre forhold er amerikansk blomstertrips (Franklinella occidentalis), og nelliktrips (Thrips tabaci), som er virusvektorer for INSV og andre tospovirus. Begge er effektive til å spre virus. Den store spredningen av INSV i Nord-Amerika og i Europa de siste 30 årene skyldes den store spredningen av amerikansk blomstertrips.

Det er viktig å forstå forholdet mellom virus og vektor for å forstå hvordan viruset spres. Voksne trips kan ikke ta opp virus i seg. Det er bare larvene av 1. stadium som kan ta opp virus etter ca. 15 minutters næringssug. Etter at larven har tatt opp virus kan den ikke overføre virus med en gang. Det trengs en latenstid på 3-10 dager før viruset kan overføres til nye planter. I mellomtiden har tripsen gjennomgått 2. larve- og puppestadium og blitt voksen. Tripsen kan etter at latenstiden er over, overføre virus hele sitt voksne liv. Det har vist seg at INSV oppformeres i både plante og i trips. Voksne hunner kan leve i opptil to måneder. INSV spres ikke ved frøoverføring og sannsynligvis betyr kontaktsmitte med plantesaft lite.

Symptomer/skade

Tospovirus regnes blant de de mest skadelige plantevirus i verden.
Både INSV og TSWV kan infisere prydplanter. Begonia fungerer ofte som en indikator på at det er spredning av tospovirus i et gartneri i og med at begonia ofte viser sterke symptomer.  I begonia gir TSWV og INSV brune tegninger (nekroser), mosaikk, gule ringer og tegninger og ofte ender nekrosene med at blomster eller skudd visner.

I andre blomsterkulturer og grønnplanter kan det være svært varierende symptomer – mosaikk, brune flekker (nekroser), visne blader, dårlig vekst, ringflekker, av og til mange ringer utenpå hverandre («som-ringer-i-vannet»). Symptomene kan være lite tydelige og kan ofte forveksles med andre årsaker. Plantene må testes for å være sikker på om de er infisert eller ikke.

Bekjempelse

INSV og andre tospovirus må bekjempes med forebyggende tiltak:

- Bekjempe trips
En god forebygging mot INSV-utbrudd er å bekjempe tripsbestanden. Dersom en infisert plante skulle komme inn i et gartneri som allerede har en stor tripsbestand, vil en ganske raskt få en stor spredning av viruset. Se eget dokument om bekjempelse av amerikansk blomstertrips.

- Friskt plantemateriale
Den store internasjonale spredningen av tospovirus de siste 30 årene hadde ikke funnet sted dersom en hadde fått stoppet infisert plantemateriale ved importkontroll. Det er viktig at blomster og stiklinger blir kontrollert nøye slik at faren for å få inn virussmittede planter i gartneriet blir så liten som mulig. Det er her et problem at symptomene ofte kan være svake eller ligne på ikke-parasittære skader, årsaker som en ikke regner for å være så farlige.

- Utrydding av infisert plantemateriale
Der vi får inn tospovirus i et gartneri, vil det være nødvendig å fjerne alle infiserte planter og bekjempe trips. Se eget dokument om bekjempelse av trips i tomme veksthus.

En har i henhold til Lov om plantehelse og Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere plikt til å melde fra om mistanke om, eller funn av tospovirus til Mattilsynet, Statsforvalteren eller kommunal landbruksmyndighet.

Litteratur

EPPO. Impatiens necrotic spot virus. https://gd.eppo.int/taxon/INSV00

ICTV: https://talk.ictvonline.org/ictv-reports/ictv_9th_report/negative-sense-rna-viruses-2011/w/negrna_viruses/205/bunyaviridae

                           Publisert 25. januar 2022

 

Nært beslektet

Bilder


Ved første øyekast kan dette minne om et melduggangrep, men i de (Foto: D-.R. Blystad, NIBIO)


Mosaikk i begonia forårsaket av INSV. (Foto: D-.R. Blystad, NIBIO)


Begoniablomster med dødt vev forårsaket av INSV. (Foto:D-.R. Blystad, NIBIO)


Begonia - blomster og blomsterstilker med nekroser forårsaket av (Foto: D-.R. Blystad, NIBIO)


Begonia med nekroser, ringflekker og mosaikk forårsaket av INSV. (Foto: D-.R. Blystad, NIBIO)


Lobelia infisert av INSV - sølvaktige og brune bladflekker og vi (Foto: D-.R. Blystad, NIBIO)


INSV som årsak til brune flekker i lobeliablader. (Foto: D-.R. Blystad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO