Utskrift 12.01.2025 15:05
Det viktigste utbredelsesområde til bakterien er Nord- og Sør-Amerika.
Bakterien ble for første gang påvist i 1880 i California hvor den forårsaket en sykdom på vinranker som nå er kjent som ''Pierce's disease''. I Europa ble bakterien for første gang påvist på friland i Italia (Apulia) i 2013 på oliventrær, hvor den har gjort enorm skade. Utryddelse av sykdommen har blitt umulig i dette området. Man antar at smitten (X. fastidiosa subsp. pauca) ble introdusert med kaffe- eller oleanderplanter fra Mellom-Amerika (Costa Rica, Honduras). I årene som fulgte har det blitt påvist tilfeller av sykdommen i Tyskland, Sveits, Frankrike, Spania og Portugal.
Xylella fastidiosa har flere underarter og en meget stor vertplantekrets med mer enn 340 plantearter. Som viktige vertplanter kan det nevnes vin, oliven, kirsebær, plomme, mandel, fersken, sitrus, kaffe, mange prydplanter (f.eks. oleander) og skogstrær (lønn, eik, platanlønn, alm), samt en lang rekke viltvoksende planter og ugrasplanter.
Bakterien kan bli spredt med infisert plantemateriale til nye områder hvor den ikke enda forekommer. Latent smitte kan bare oppdages med dertil egnede laboratoriemetoder. Xylemsugende insekter (særlig sikader) spiller en stor rolle i spredningen av bakterien lokalt. Voksne individer fungerer som vektorer hele livet når de har suget på en syk plante. I Italia har man funnet ut at spesielt Philaneus spumaris (skumsikade) har hatt betydning som vektor i den graverende spredningen i landet. Denne skumsikaden er også vanlig i Norge og suger på mange forskjellige plantearter.
Bakterien trives og formerer seg i plantenes ledningsvev (xylem) og danner biofilm. Vedrørene blir etter hvert tilstoppet med bakterievekst og vannstrømmen opphører. Det finnes ingen klassiske, for Xylella fastidiosa typiske symptomer. Infiserte planter viser gulfarging eller bronseaktig misfarging, noen ganger avgrenset med en gul halo. Dessuten forekommer symptomer som tyder på manglende vanntilførsel, som visne, tørre blader og kvister, tidlig bladfall og utgang. Ikke alle infiserte vertplanter viser symptomer, men kan til tross for det fungere som inokulumskilde for vektorer.
I Norge er Xylella fastidiosa så langt ikke listet i plantehelseforskriften, men er ansett som en potensiell karanteneskadegjører (§ 40 (lovdata.no)). Mattilsynet gjennomførte i samarbeid med NIBIO et overvåkings- og kartleggingsprogram for Xylella fastidiosa i 2017 og 2018. Det viktigste målet var å oppdage infeksjoner på et tidlig stadium, for å unngå etablering og spredning av sykdommen. Det ble ikke påvist smitte i denne kartleggingsperioden.
I EU er bakterien klassifisert som A2 karanteneskadegjører (Annez II B) siden 2019, mens den i 1981 ble ført opp på EPPOs (European and Mediterranean Plant Protection Organisation) A 2-liste over skadegjørere som anbefales regulert som karanteneskadegjører.
EPPO Global Database:
https://gd.eppo.int/taxon/XYLEFA
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2025 NIBIO