Utskrift 22.11.2024 04:51
gran (Picea abies)
furu (Pinus sylvestris)
Grå 3 – 5 mm lange snutebiller som finnes i store deler av landet og spiser på mange ulike vekster.
Hunnene legger egg om sommeren som klegger til larver. Disse spiser røtter, men den skoglige betydningen som skogskadegjører er ikke kjent i Norge.
Forpuppingen er trolig om sommeren andre sesong. De voksne billene klekker litt senere, og har næringsgnag på granplantene fra ettersommer til høsten.
De voksne billene overlever, men kanskje også larver.
Bredsnutebiller kan ikke fly. De sprer seg ved å gå. Større populasjoner kan bygge seg opp lokalt.
Larvene gnager på plantenes røtter, men det er de voksne billene som gjør mest skade med sine gnag på nålene. Nålene fortæres ikke fullstending, men gnages langs kanten på begge sider slik at det står igjen lange, mer eller mindre sagtannete nålerester. Gnagene skjer dels om våren-forsommeren og dels om høsten.
Nålegnaget til de voksne insektene kan lokalt gi stor dødelighet på småplanter, spesielt rett etter utplanting. I tillegg kan larvene skade plantenes røtter. Tørre, varme sommere medfører ofte økt skadefrekvens. Furubeplantninger på brent mark kan bli utsatt for kraftige angrep.
Rapporter funnn eller skade av Strophosoma capitatum på skogskader.nibio.no
Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
Skader av Strophosoma capitata på granplanter (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO