NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.11.2024 04:51


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Chrysomeloidea        Trebukker        Stor ospebukk

Stor ospebukk

Saperda carcharias

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Paal Krokene
OPPDATERT:
11. oktober 2019
Stor ospebukk kan drepe helt friske trær og gjøre stor skade i ospeplantninger, men siden osp spiller en beskjeden rolle i skogbruket her til lands har arten likevel liten økonomisk betydning.

Forveksling

Liten ospebukk (Saperda populnea), men denne angriper grener og unge stammer.

Utseende

 Ospebukken er 22-28 mm lang, har lange følehorn og er grågul med små, svarte punkter.

Utbredelse

Arten er utbredt over det meste av Sør-Norge helt opp til Nordland. Den lever på yngre ospetrær.

Biologi

Den flyr sent på sommeren, gjerne i august-september, og legger egg i rothalsen på unge trær, opp til på armtykke osper. Det første året gnager larvene ut et lite kammer under barken. Senere gnager de en horisontal gang inn til margen av stammen. De kaster ut store mengder gnagspon som samler seg ved basis av treet. Utviklingstiden er vanligvis 2 år. Arten kan angripe og drepe helt friske trær.

Vertplanter

osp (Populus tremula)

Betydning

Arten kan drepe helt friske trær og gjøre stor skade i ospeplantninger, men siden osp spiller en beskjeden rolle i skogbruket her til lands har arten likevel liten økonomisk betydning. Stor ospebukk kan være et betydelig skadedyr i områder hvor osp spiller en rolle som skogstre, f. eks. i deler av Øst- og Sør-Europa.

Litteratur

Stor ospebukk i skogskader.nibio.no

Bilder


Stor ospebukk (Foto: D. Aamlid, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO