Utskrift 30.10.2024 01:21
I Norge har vi sett Sclerophoma-skade på nordmannsedelgran (Abies nordmanniana), fjelledelgran (A. lasiocarpa) og vanlig gran (Picea abies). Skaden skyldes angrep av soppen Sydowia polyspora (syn. Sclerophoma pithyophila). I Canada er soppen registrert på furu (Pinus spp.), douglas (Pseudotsuga sp.), edelgran (Abies spp.), gran (Picea spp.), hemlokk (Tsuga heterophylla), lerk (Larix sp.) og tuja (Thuja sp.). I Østerrike er Sclerophoma-skade vanlig på gran- og edelgranarter og blir sett på som et relativt stort problem i juletreproduksjonen. Også i Danmark kan Sclerophoma-skade være et problem på nordmannsedelgran i juletrefelt.
På døde skudd kommer det etter hvert frem tett med mørke, små sporehus. Sporehusa har ingen åpning (ostiole), men sporene frigjøres når sporehusene brytes ned av vær og vind eller sprekker opp. Om våren spres sporene fra døde skudd og infiserer nyveksten. De nye skuddene er spesielt sårbare fordi de ennå ikke er forveda (lignifiserte) og mangler skikkelig vokslag.
Soppen fører til døde årsskudd og det kan dannes kreftsår. Både topp- og sideskudd kan rammes. Infeksjonen vil ikke spre seg innover til fjorårsveksten. Skuddene blir ofte bøyde, fordi veksten svekkes på den siden angrepet har skjedd, mens skuddet en periode kan fortsette å vokse normalt på den friske siden.
S. polyspora blir i litteraturen omtalt som en svak parasitt som kommer inn etter skade av frost, tørke, insekt, midd eller andre sopper. Det er nok tilfelle litt ut i sesongen, men alt tyder på at den klarer å infisere de nye, myke nålene og skuddene om våren uten at de er såra. Det er derfor viktig å fjerne smittekildene ved å klippe bort sjukt materiale før vekstsesongen starter.
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO